Stine Ailin -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Gikk på vekta idag. Ble glad og litt bekymret



57,8 kilo. Jeg veier ikke mer, og kan med det si at jeg veier nesten 40 kilo mindre enn da jeg var høygravid.

"Omg, hun er så stolt av seg selv at hun må skrike vekta si ut til alle. Oppmerksomhetssyke drittunge", tenker noen.

Ja jeg er stolt. Selvom det er vinter og glatt, er jeg hver dag i stor fysisk aktivitet. Går til jobb, går opp bakken til barnehagen. Går hjem fra jobb, går opp i barnehagen igjen. Går til byen, til Nordbyen, til Skreppestad, til Elveveien. For jeg har ikke bil.

Derfor er jeg stolt, og det har jeg rett til. Men også litt bekymret. Når skjedde dette? Jeg har gått ned 6 kilo på 12 dager, for jeg har slått opp med typen, og nå har vi et av og på forhold. Men nå er det av. Masse bekymringer. Masse stress. Jeg glemmer å spise.

For to dager siden var klokken 22.40, og jeg følte meg sliten og slapp. Shiet, jeg har glemt å spise tenkte jeg. Fikk panikk. Smalt sammen en fiskegryte av tunfisk, med pasta og grønnsaker. For ja, jeg spiser fisk hver dag. Har vært vegetarianer i ett år snart. Uansett, jeg spiste til magen nesten sprakk. For jeg kan ikke bli tynnere.

Og det jenter, (og gutter) er det viktigste. At man har god helse. Man har ikke nødvendigvis god helse selvom man er tynn. Man kan ha bedre helse med noen kilo ekstra på kroppen.

Nå har jeg ikke som mål å gå opp i vekt, for jeg trives med utseendet mitt, og følelsen av å føle meg "lett" i kroppen når jeg trener. Men det kan bli farlig. Jeg er var på det, for har hatt spiseforstyrrelser, og vet at jeg har de tendensene fortsatt. Jeg blir helt oppslukt, og tidvis besatt. Derfor jobber jeg bevisst med å godta meg selv for hvordan jeg ser ut nå. Det er nemlig fort å tenke bare fem kilo til, så er jeg tynn nok.

Men det er stopp nå. Jeg ser meg selv i speilet. "Hvem gjør jeg dette for?"Det er viktig å spørre seg selv om. Vil jeg være tynn for min egen del, eller er det presset fra samfunnet som gjør at jeg presser meg selv. Hvis svaret er det siste, er det kanskje greit å snakke med noen.

Til syvende og sist er det ikke viktig å være tynn nok. Du blir aldri noe penere på innsiden, uansett hvordan du ser ut.

  • Jeg kunne sagt så mye..



    ..Men noen ganger er det bedre å holde kjeft.

    Er det det?

    Holde kjeft. Legge lokk på seg selv. For å skåne seg selv og alle andre.

    Jeg holder kjeft. Er du fornøyd nå? Jeg skal snakke overfladisk for det er best, sant? Nei jeg kommer til å skrive nøyaktig det jeg tenker her og nå.

    Jeg ser meg i speilet. 2016. Hva har skjedd med meg dette året? 30 babykilo med fett har rent vekk. Et smalt ansikt. Mørke øyne. Ikke bare mørke av sminke, men de er innhulede. Slitne. En skilsmisse, tre forhold, og tre brudd, på ett år. Nytt sted å bo, delt ansvar for vår sønn. En bilulykke hvor alt jeg mistet var bilen min. Jeg fikk heller noe. En tro, eller en overbevisning. En slags takknemlighet.

    "Du skal ikke dø enda". En mørk stemme klar og tydelig sa det til meg når jeg åpnet øynene mine inne i bilvraket. Knust glass overalt, brent røyklukt, hvit tåke, regn. Og stemmen. Den har brent seg fast.

    Jeg ser meg i speilet igjen. Jeg har forandret meg. Folk sier; du ligner ikke på deg selv lenger. Neivel? Hvis man ikke ligner seg selv, hvem ligner man da?

    Jeg har aldri før vært mer meg selv. På godt og vondt. Jeg bare pakker ikke ting inn i rosa sløyfer og silkepapir.

    Livet mitt ble ikke slik jeg trodde. Jeg er skilt. Har kjæreste men han bor ikke engang i samme land som meg. Tretti mil unna. Jeg har ikke fast jobb, ikke bil lenger.

    Det føles litt som jeg går i en labyrint. Jeg går og går men finner ikke noen vei ut.

    Kanskje det ikke finnes noen vei ut? Kanskje utgangen er døden. Og jeg vil ikke dø. Ikke enda.

  • Snart 30, fortsatt rebell



    "Du kan ikke si sånn, du kan ikke kle deg slik, du kan ikke oppføre deg sånn her."

    Jeg har alltid fått høre dette. Hele mitt liv. Sånn ca. hver dag. Det går inn det ene øret, og ut det andre. Med mindre det sårer eller påvirker de jeg er glad i, da tar jeg det til etterretning. Selvfølgelig.

    "Fortsett slik, og du ender opp alene." Ja. Sikkert. Jeg ender ikke opp alene. Er aldri alene. Jeg er omgitt av mennesker som liker den jeg er, og de som ikke liker den jeg er, de har jeg heller ikke noe behov for å ha i mitt nærvær.

    Min virkelighet er bare min. Din virkelighet er din. Jeg har min oppfatning av verden. Du har din. Vi ser det samme, men vi oppfatter det ulikt. Vi har ulike perspektiver på ting, og vi har ulike måter å takle det på. Det som ser riktig ut i dine øyne, gjør ikke nødvendigvis det i mine øyne.

    Er ikke det fint? Ulikheter. Jeg føler meg ikke normal. Hva er normal? Og ligne på alle andre? Jeg ligner på meg. Ligner ikke du på deg kanskje?

    Er jeg en rebell? Ja. Ikke for at jeg har et behov for å gjøre opprør. Men fordi jeg ikke lar noen definere meg. Vil jeg noe, gjør jeg det. Tenker jeg noe, sier jeg det. Har jeg en mening, skriker jeg den ut. Jeg tar på meg akkurat de klærne jeg føler for, tatoverer meg hvor jeg vil, sminker meg hardt. Får jeg tyn for det? Selvfølgelig. Men det er bedre å få tyn for å være seg selv, enn aksept for å være en man ikke er.

    Jeg føler verden er en ramme. Inni rammen er vi mange individer. Alle individene skal passe inn i en og samme ramme. Er ikke det rart? Vi er så ulike, og så skal vi allikevel passe inn der alle sammen. Passer vi ikke inn i den rammen er vi utenfor. Jeg har aldri følt jeg passer inn i noen ramme. Jeg prøver ikke heller. Det er ikke viktig.

    Verden bare suser forbi. Like klær, lik sminke, likt hår. Like biler, like hus, like hobbyer. Like meninger, like synspunkter, like måter å leve på.

    Om man er lykkelig er ikke så viktig. Så lenge man passer inn.

  • Les mer i arkivet November 2016 September 2016 August 2016

    Stine Ailin

    Hei! Dette er en blogg som først og fremst vil dreie seg om en sunn livsstil, trening, og veien mot drømmekroppen. Men det vil nok dukke opp noen andre innlegg også, om hverdagsliv, sønnen min, og skjønnhet. Jeg er mamma til Matheo Leander på 3 år, jobber i butikk, og elsker alt som har med tatoveringer og sminke å gjøre.

    Kategorier


    Helse og livsstil Matheo Leander Me, myself and I

    Arkiv


    November 2016 September 2016 August 2016 Juli 2016 Juni 2016 Mai 2016 April 2016 Mars 2016 Februar 2015

    Siste innlegg


    Gikk på vekta idag. Ble glad og litt bekymret Jeg kunne sagt så mye.. Snart 30, fortsatt rebell Ingen kan løpe fra hue sitt Jeg er kjær i Billi! Min super fightare! Laget syltetøy idag på 2 ingredienser. Den ene ingrediensen er GENIAL Velkommen inn i mitt vegetarianer kjøleskap Idag skal jeg lage mitt eget pålegg Et slanketips jeg gjør når jeg står opp Im in love.

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    bilde Ina Anjuta bilde

    Annonse


    hits