Stine Ailin -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Dagens mest overfladiske innlegg // Lets talk about the Kardashians. Hvem er penest? Kulest? Finest kropp? Min mening



..Alle vet hvem de er. Alle har en mening om dem. Enten hater man dem. Elsker dem. Eller man elsker hate dem.

Jeg har hatt nesten 4 rs pause fra Keeping up with the Kardashians, men tror dere ikke jeg har blitt bitt av basillen igjen n da? For den uken jeg ikke har Matheo, har jeg plutselig veldig mye mer egentid p kvelden.

Jeg som ikke har sett p TV i det hele tatt i r, har plutselig blitt helt opphengt i The Kardashians igjen. N har jeg lastet ned alle sesongene. Oh lord. Dette blir sosialt fremover..

Tidenes mest meningslse program, som likevel gir mening? Skjnner dere. Man lever seg jo inn i dramaet deres. Man ser jo alt ifra skilsmisser til kjnnsskifte, bryllup, operasjoner, flytting, sykdom, ferier, stifting av familier. Alts, you name it. Man er med p hele livet dems, og fler man kjenner dem. Jeg ler, og ja, jeg grter ogs. Jeg er lettrrt, s snn er det bare.

Jeg tenkte jeg skulle liste opp mine favoritter, i forskjellige kategorier.

Den med kulest personlighet, som jeg helst ville hatt som venninne:

Khloe Kardashian!!!

Hun er alltid glad! Skikkelig livsglad! Hun sier alt hun tenker, ler mye, finner p masse rart, og fr meg alltid i godt humr!

(Hun har jo blitt veldig hot det siste ret ogs. Jeg har alltid tenkt at hun er den minst pene av sstrene. Men n synes jeg hun begynner klatre seg mot toppen)

Den peneste:

Kylie Jenner.

Ja, hun er s operert at hun er ikke til kjenne igjen. Og man skal ikke applaudere operasjoner p unge jenter. Nei og nei og atter nei! Hadde hun vrt min datter kunne hun bare glemme det. Men hun er ikke min datter, og jeg m jo vre rlig.

Jeg synes hun er s pen at jeg har faktisk ikke ord! Noen sier at hun bare ser operert ut, og prver ligne p storessteren Kim. Mye mulig. Men jeg synes hun er utrolig vakker uansett.

Den med finest kropp:

Kim Kardashian.

Dette bildet ble knipset for et par dager siden p MTV Video Music Awards. Dama har to svangerskap bak seg! Et ganske nylig! Jada, hun er operert her og der hun ogs. Implantater og andre ting. Men hun ser da fantastisk ut? En annen ting hun skal ha, er at hun setter kvinner med former p dagsorden. Hun ser rett og slett sunn ut. Sunn og vakker!

Den mest jordnre. Hun jeg ville gtt til om jeg hadde det vanskelig:

Kourtney Kardashian!

Hun er s rolig. Hun prater sakte, er den som lager minst drama, og kanskje den som apellerer mest til "folk flest". Hun er trebarnsmamma, forretningskvinne, og den minst jlete av dem. Hun bruker minst sminke og dill dall, og er rett og slett den mest naturlige av dem (sett bort ifra Kendall Jenner). Allikevel er Kourtney veldig vakker.

Hun jeg ville tatt med meg p trening:

Kendall Jenner!

Hun er jo ogs veldig vakker. Hun jobber jo faktisk som supermodell idag. Hun er mer den avslappa tomboyen. Lite sminke, sporty, guttejente, chill dame.

  • Puppene mine er delagt // Et stort problem for mange jenter etter graviditet og vekttap



    Egentlig synes jeg dette innlegget er ganske ubehagelig skrive om. Jeg som kan snakke om alt uten bry meg..Men akkurat dette. Det er srt. Jeg pirker borti et pent sr p en mte..Men jeg tenker shit heller. Jeg kjenner og vet om s utrolig mange jenter som har det p samme mte som meg, og som pner seg om det til andre, og s blir det bare bagatellisert, og ledd bort..Derfor vil jeg skrive dette for ta bort tabuer, ha mer penhet, og ikke minst forstelse for at dette faktisk kan fles som et stort problem for den det gjelder.

    Hva jeg snakker om? Pupper. Det er iallefall noe vi alle jenter har til felles. I alle varianter og fasonger. Store, sm, flate, hengepupper..You name it. Alle har det.

    Jeg har alltid vrt fornyd med puppene mine. Ja, jeg skammer meg ikke for si det. De var, merk dere, var, kjempefine! De var store, og jeg hadde ingen komplekser. Kunne fint sole meg toppls, ingen problem.

    Jeg forstod meg faktisk ikke p jenter med komplekser for puppene sine, fordi jeg ikke hadde det selv. Nr de sa de hatet puppene sine, ville operere dem, ha mindre, eller strre, endre fasongen, lfte dem..Jeg bare lo. Herregud, tenkte jeg. Vr n fornyd med de puppene du har!

    Jeg ler ikke n lenger. Jeg grter.

    Jeg grter nr jeg ser puppene mine i speilet. Jeg skjuler dem for meg selv. Dekker dem til med hendene nr jeg str foran speilet.

    Og nakenhet som alltid har vrt s naturlig for meg!

    Jeg klarer ikke se p dem selv, og klarer iallefall ikke vise dem til noen andre. Ingen! Ingen!! Jeg sover med bh'n min p!!

    Hva har skjedd med puppene mine, lurer du kanskje p. Vel, hele livet mitt har jeg vrt tynn med store pupper. H cup. Men s ble jeg gravid. Gikk opp rundt 35 kilo. Puppene ble jo bare enda strre, da hele meg ble stor. Og jeg fortsatte vre stor etter graviditeten. Rundt 80 kilo. Store pupper. Men gud s mye strekkmerker de hadde ftt, ettersom de hadde vokst fortere enn huden klarte flge. Det s ut som en katt hadde angrepet dem. Greit nok, jeg kunne fint levd med pupper med strekkmerker p, ingen problem.

    Problemet kom for alvor nr jeg n har gtt ned 20 kilo i vekt. Har jeg gtt ned for fort? Alle pstr det. Jeg har jo brukt 8 mneder p dette da. Jeg har trent kondisjon, og spist sunt, null sukker, og blitt vegetarianer, og det har gitt gode resultater.

    Det har gitt gode resultater alle steder utenom puppene mine. Jeg var helt oppe i J cup nr jeg veide 80 kilo. N har jeg C. C!!!

    Det er egentlig greit. Selvom jeg har gtt ned 7(!!) bh strrelser, kunne jeg fint levd med sm pupper. Problemet er bare at nr alt fettet inne i puppene er borte, har jeg mengder med ls hud p puppene, der fettet fylte inn puppene fr. I tillegg henger de og slenger. De ser ut som rosiner. Ls hud. Henger. Null volum. Strekkmerker. Huden henger over bh kanten. Ls hud.

    Jeg begynner grte nr jeg skriver dette. Det er ikke vre overfladisk i det hele tatt. Det er en del av min kvinnelighet som har blitt tatt fra meg. Og det er ikke noe jeg fr gjort noe med. Jeg fr ikke trent vekk strekkmerkene eller all den overfldige huden. Jeg fr ikke lftet dem opp.

    Derfor har jeg det siste halve ret spart penger til operasjon. Til lfte, fjerne hud, og fylle inn med litt silikon. Ikke noe "se her, jeg har silikon", opplegg. Rett og slett bare en rekonstruksjon av strrelsen jeg har hatt hele mitt voksne liv.

    Men s ble jeg jo skilt da. Og pengene jeg sparte opp til operasjonen gr til andre ting som m prioriteres.

    Men det jeg ville med dette innlegget, er egentlig bare vre pen om noe som for mange, mange jenter er veldig srt. Jeg vil ogs ha en slutt p bagatellisering av ting som for mange er et reelt problem. For det er det!

    Med kunnskap fr man forstelse. Derfor ville jeg dedikere et innlegg til mine delagte pupper.

  • Blir man behandlet annerledes som normalvektig i forhold til overvektig? Jeg blir det. Jeg vet, for jeg har sttt p begge sider.



    Jeg har aldri vrt veldig overvektig. Men jeg har veid 80 kilo, og det er jo 20-25 kilo for mye for min kropp. Og selvflgelig ser man jo det. Man ser jo at det er for mye.

    Nr jeg i nesten tre r har veid for mye, kunne jeg oppleve ikke bli hrt! Det er helt sant! I mte med andre, i jobbsituasjoner, hos lege, eller generelt med andre mennesker, flte jeg til tider at jeg ble sett litt ned p fordi utseendet mitt ikke var pent nok.

    Det hres sikkert helt latterlig ut, og jeg tenker mange tror at det bare var innbilning. Men sannheten er den, at nei, s overfladisk har samfunnet blitt.

    Til og med familie behandlet meg drlig. De behandlet meg som jeg var en person med lite selvdisiplin, lite viljestyrke, og man blir automatisk sett p som litt smlat. De var rett og slett litt hnlige.

    N skal det sies at jeg var litt lat. Jeg hadde litt drlig viljestyrke. Men uansett hvilken grunn som liker bak overvekten; man skal behandles med respekt uansett hvordan man ser ut.

    S tenker jeg. Behandler jeg en veltrent, slank person annerledes enn jeg behandler en overvektig person? Nei det gjr jeg ikke! Jeg vet at jeg ikke gjr det. For jeg har vrt der selv.

    Men hva jeg gjorde fr jeg var overvektig, det er jeg faktisk ikke sikker p. Kanskje jeg ubevisst var mer positivt innstilt til tynne? Jeg hper virkelig ikke jeg har vrt snn.

    Uansett.

    Idag er jeg ikke overvektig. Jeg trener hver dag, og jeg spiser sunt, og tar vare p kroppen min. Og det skal jo applauderes. Men jeg blir ogs hrt. Fordi jeg ser bedre ut n. Fordi jeg ser bedre ut. Jeg er jo ikke bedre. Jeg er bare meg fortsatt. Jeg kjenner at det irriterer meg veldig.

    Ikke bare blir jeg tatt mer positivt imot av samfunnet. Men butikkene sier jo ogs at jeg har mer verdi.

    Plutselig kan jeg f lov til bruke akkurat hvilke klr jeg nsker. Jeg kan velge og vrake.

    Som overvektig mtte jeg ta til takke med det jeg fikk p meg. For utvalget var minimalt.

    Kanskje det aller mest overfladiske jeg opplever, er at gutter som ikke enset meg fr, sender meldinger til meg hver dag.

    Overfladiske jvler. Likte du meg ikke slik jeg s ut fr, s kan du med sikkerhet vite at jeg ikke er interessert n. For den du skal like, det er meg. Ikke at jeg er tynn.

    Jeg har en kjreste jeg. Som ikke bryr seg om slikt. Den dagen han begynner snakke om det. Den dagen vil han ikke nske kommer, for si det snn. For vet du hva?

    Verden er overfladisk. Verden er dritt. Suck it up bitch. Men uansett hvor overfladisk verden har blitt, s la aldri noen andre like deg for noe annet enn deg.

  • Her er vitaminskapet mitt



    Jeg bruker en del penger p vitaminer. Jeg bruker ikke s mye p mat, da knekkebrd, ost og grnnsaker ikke akkurat er s voldsomt dyrt. Men jeg investerer i kosttilskudd, for jeg vil vre helt sikker p at jeg fr i meg alt jeg trenger.

    Alternativet er jo at jeg blir slapp, sliten, og har lite overskudd, og det kan jeg ikke ha noe av nei!

    S her er vitaminene; B vitamin, Omega 3, multivitamin, kalsium, C vitamin, D vitamin, jern, og magnesium. Da har jeg igrunn hele spekteret dekket, ettersom de vitaminene jeg ikke tar fra kosttilskuddet her, finnes i avokadoen jeg spiser. Jeg spiser jo 1 avokado om dagen. Igr spiste jeg faktisk to. Jeg er gal alts. Haha.

    S jeg har iallefall ikke noe vitaminmangel slik som mange tror bare fordi jeg er vegetarianer. Snarere tvert imot. Jeg vil trre og pst at jeg er mye sunnere enn gjennomsnittsnordmannen. S ikke tenk p det!

  • Fordommer, hva er det? Det er noe du har det. Fles det bra kanskje?



    Fremmedfrykt, hva er det?

    Det er noe du sitter p det. En flelse du har. Et problem for deg. Noe du burde jobbe med. Ikke fordi det pvirker meg. Men fordi det pvirker deg selv, og kanskje andre mennesker som ikke har gjort deg noe galt.

    Fordommer, hva er det?

    Det er noe du har inne i deg. Hvorfor det? Har du tenkt p det? Har du det bra inne i deg nr du sitter og misliker andre som ikke ligner p deg? Fles det godt? Fles det bra og ikke like andre med en annen hudfarge enn deg? Fles det bra?

    Er det en god flelse, kanskje?

    Og ikke godta naboen din som er homofil? At mennesket som bor vedsiden av deg, med omtanke for andre, fler kjrlighet for en annen person av samme kjnn. Er ikke det bare fint? Det er kjrlighet det. Hva er det hate?

    Jeg nsker et fargerikt samfunn. En tatovert pappa med kjrlighet for barna sine. Tenk - han kan elske noen, selv med blekk p kroppen!

    Nabodama som leier en annen dame. S fint. Det er kjrlighet det. Det fineste som er.

    En dame som viser frem kroppen sin. S flott. Hun er fornyd. S vakker hun er. Kan vi ikke vre glade for at hun er fornyd med seg selv? Gjr hun deg noe vondt, kanskje?

    Jeg, som har en kjreste med en annen hudfarge. Jeg elsker han. Han elsker meg. Hva gjr vi galt? Er han ikke norsk, sa du? Han er like mye menneske som deg og meg. Et menneske som har opplevd mye mer smerte enn mange andre. Et menneske med en annen hudfarge. Som om en hudfarge pvirker hvem du er p innsiden. Tror du virkelig det? Han har lrt meg s mye. Gitt meg et nytt perspektiv p ting. Hvorfor har du et problem med at vi er kjrester?

    Jeg som er full av tatoveringer og sminke og tar femti selfies om dagen. Det provoserer deg. Hvorfor?

    Gjr jeg deg noe vondt, kanskje? Kan du ikke akseptere meg? Ok, det er jo faktisk ikke mitt problem. Det pvirker ikke min hverdag.

    Men det m vre slitsomt for deg. Slitsomt og ikke akseptere andre. Slitsomt bre nag og fordommer mot folk som ikke er som deg selv.

    Fles det godt, kanskje?

  • Hvordan jeg fr i Matheo 5 om dagen // Kostholdet til Matheo



    Jeg er veldig opptatt av et sunt kosthold, bde for meg selv, og ikke minst for Matheo. Han skal vokse og utvikle seg. Da er det utrolig viktig at han fr i seg riktige nringsstoffer. Ikke minst gir det han energi og overskudd i hverdagen, i barnehagen og p fritiden. Det gir en stabil og god svn, hjerterytme, og et stabilt blodsukker.

    Fiberrike produkter som holder blodsukkeret stabilt, og en metthetsflelse som holder lenge er noe han fr til frokost. Han fr enten frokostblanding med fiber, eller grovt brd. Oppe i frokostblandingen fr han banan. P brdskiven fr han avokado (lurer det i han, bruker det som smr) under plegget. Plegget over er ofte ost eller leverpostei.

    Lunsj. Det er som regel mltidet han fr servert i barnehagen. Der fr han oppdelte frukt, som eple banan, og druer.

    Er han hjemme, gr det som regel i oppdelt melon, etter brdmltidet til lunsj. Han fr ogs ofte en yoghurt. Ikke hver dag, det er veldig stt. Men man m ikke bli fanatisk heller.

    Til middag prver jeg som regel ha minimum to forskjellige grnnsaker. Han elsker erter og brokkoli, og han elsker minimais. Det gr veldig mye wok her i huset, med kylling. Da fr han i seg mye grnnsaker, med fiber og vitaminer, og proteinrik kylling. Gjerne med grov ris vedsiden av.

    Kveldsmat er som regel brdskive med avokado smr, og ost opp. Og gjerne litt oppdelt melon til slutt.

    Dette er et normalt kosthold her i hus. Han fr ikke chips og burger p vanlig basis. Ikke fritert mat, og ikke masse usunt fett.

    Lrdagskosen til Matheo er popcorn. Han elsker det, og jeg elsker at han elsker det. For det er absolutt ikke det verste, s lenge man ikke begynner str p med salt.

    Dette er hverdagsmaten Matheo fr, og heldigvis liker han det veldig godt!

  • Jeg har trent bort rumpa - Ulempen med bare kondisjonstrening



    Det er ingen hemmelighet at jeg har gtt ned masse i vekt, over en 8 mneders periode. Jeg har nevnt det til det kjedsommelige. Det er heller ingen hemmelighet at dette er en livsstil jeg trives med, svrt godt! vre sunn og trene. Det er snn jeg vil leve. Det finnes ingen negative ting med det.

    Det eneste negative, er at jeg bare trener kondisjon, og ikke styrke. Jeg SKAL trene styrke. Planen min har hele tiden vrt og bygge muskler. Men jeg har hatt behovet for lpe av meg alt fettet frst, noe jeg har klart! Litt for mye p rumpa, tydeligvis.

    Jeg trenger ikke nevne navn, men jeg har jo ftt slengt i trynet noen ganger; "Du har jo ingen rumpe lenger. Den er helt flat. Skal du se ut som et pinnemenneske eller?" Herregud, haha.

    Man ser seg jo som regel forfra i speilet. Og jeg har vel kanskje hatt mest fokus p magen, da det er der jeg har hatt mest og jobbe med! Men samtidig som fettet har rent bort p mage, armer og ben, har det jo selvflgelig forsvunnet fra rumpa ogs. Og det har jeg hatt alt for lite fokus p. Inntil n. N har jeg blitt helt besatt av f rumpe, haha. Ikke Kardashian rumpe (som om det er mulig, uten operasjon), men en sprettrumpe som et resultat av squats.

    Den rumpa skal squattes p plass. Og det har jeg drevet med daglig i en uke n. Det ser s dumt ut, at jeg holder meg her inne, ikke noe treningssenter forelpig.

    Men det er faktisk ikke et "pinnemenneske" jeg vil vre. Jeg vil fle meg sterk. F litt definerte former. Stramme masse opp. S det er egentlig neste ml. Jeg liker ha noe nytt og strebe etter hele tiden. Det gir mening for meg.

    S ikveld blir det en fredagskveld fylt med barne TV, doctor McStuffins antageligvis, og squats p mor. Haha.

    Flat som en pannekake.

  • Jeg ser opp til sterke kvinner



    ..Den overskriften hrtes litt rar ut egentlig. Men etter ha levd i snart 30(!) r, har jeg gjort meg opp en mening om hvem jeg ser opp til, som inspirerer meg, som motiverer meg, og som gir meg god energi. Eller gode vibber, om jeg kan kalle det det.

    Det kan vre hun som jobber i matbutikken, naboen, ei venninne, eller noen jeg ser i media.

    Fellestrekket hos de som inspirerer meg er at de er sterke kvinner. Hva jeg legger i vre sterk? trre og vre seg selv, se ut som man vil, ikke la samfunnet bestemme hvem du skal vre, og si meningen sin, uavhengig av hva andre mtte mene om det. De som ikke bryr seg om hva alle andre gjr, men har fokus p seg selv, og sine nrmeste. Sterke kvinner er de som heier frem andre, som klapper i hendene nr andre oppnr noe. Som heier hverandre frem. Det blir som en placebo effekt. Man gjr hverandre sterke.

    Jeg beundrer alenemdre, hardtarbeidende kvinner, feminister. Jeg beundrer kanskje hun som vasker butikker etter stengetid mye mer enn hun som er sjef for et stort firma.

    For vre sterk, motiverende, og inspirerende, er ikke for meg avhengig av status, penger, og suksess.

    Jeg beundrer kanskje hun med tatoveringer over hele ansiktet, og grnt hr, mye mer enn hun som er veldig vakker, med velstelte negler.

    Hun med det grnne hret har kanskje mye mer dybde, omtanke, og forstelse for verden, enn hun som sitter der og prver se pen ut. Sterke mennesker finnes i alle varianter, og de finnes overalt.

    De inspirerer meg. Motiverer meg. Gleder meg. De er for meg mennesker som gjr verden til et bedre sted, kun ved vre seg selv. Hverdagshelter.

  • Hva jeg veier idag. Samtidig er det et kjedelig liv og bare jobbe med kroppen og det overfladiske. Jeg jobber for n mange ml.



    Jeg veide meg for 4 dager siden. 63 kilo, viste vekta. 2 kilo ned fra sist jeg veide meg. Jeg er 171 hy. Egentlig trodde jeg at jeg veide mer, siden kroppen har forandret seg litt etter graviditeten. Den er liksom ikke s "stram" lenger, og det gjr at jeg ser tykkere ut. Jeg har ikke mye igjen, men det fettet jeg har igjen p magen, er verken sunt for meg, eller positivt p noen som helst mte. Jeg klarer ikke og sl meg til ro med ha litt mage, s derfor jobber jeg fortsatt med "siste rest".

    Jeg m bare understreke at 63 kilo ikke er mye. Om du s veier 70, eller 80, s kan det vre passe og riktig for deg, din idealvekt. Men min idealvekt er 57 kilo. Der har jeg alltid ligget, siden jeg har spinkel benbygning. Jeg vil ikke ha det p meg at jeg sier jeg er tykk, og skal bli syltynn. Men 57 kilo passer min kropp, og jeg ser helt normalt slank ut med min idealvekt p 57 kilo.

    S neste steg n, er jobbe enda hardere med kondisjon, og ogs styrke. Jeg vet at muskler forbrenner fett, og jeg vil ha vekk det usunne fettet p magen min. Jeg vil ogs ha rumpe. Folk kommenterer til stadighet at den er borte. Det vil jeg ikke ha p meg! Den skal squattes tilbake! Rompe og former er fint! Elsker det!

    Jeg elsker ha et ml. Noe strebe etter. Noe og jobbe for hver dag. Mitt ml i livet er ikke bare drmmekroppen. Gud for et kjedelig liv det ville vrt. Jeg drmmer ogs om bli fotograf. Og jeg vurderer skole. Jeg vurderer skole for ha flere valgmuligheter. Jeg har mange drmmer. Det at jeg jobber med drmmekroppen, eliminerer ikke noe annet. Jeg liker strebe etter mange ting samtidig.

    Jeg har jo n, etter tte mneders intens trening, og et sunt kosthold, snart kroppen jeg nsker meg. S gi meg en god grunn til at jeg ikke kan f jobben jeg vil ha?!

    Jeg vil og jeg kan.

    Kroppen min per dags dato.

  • Et overfladisk innlegg. Drmmedama mi, sminken jeg ikke kan leve uten osv.



    Den peneste og mest inspirerende dama jeg vet om, er Allison Green. Hvorfor hun er inspirerende? Fordi hun har vrt ganske stor, og tar bilder underveis i treningsprossesen sin, og n ser hun slik ut. Jeg kan sitte og se p bilder av henne i evigheter. Hun er halvt asiatisk. Elsker ansiktet, hret, kroppen, stilen, tatoveringene. Egentlig alt. Bare s vakker!!

    Sminken jeg bruker hver dag er dette. Falske vipper, og lipliner. Jeg bruker disse vippene, da de ser naturlige ut, og tar meg 2 minutter og sette p, og denne lineren fra Jan Thomas gir strre lepper, uten at det ser fake ut. Mamma har spurt meg i alle r hvordan jeg fr s mye mascara p meg. Takk mamma, tar det som et kompliment. Da er jeg iallefall god til f vippene mine til ikke se falske ut. Brukt falske vipper siden jeg var 20. Og lip liner kanskje det siste ret. Bruker det bare p overleppen for f under, og overleppen til og se ganske like ut i strrelse.

    Favoritt sang. Ariana Grande med Bad decisions. Jeg har hrt p den hver eneste dag i sikkert 4 mneder. Blir ikke lei! Handler om at forelskelse kan gjre deg litt crazy. Litt bad girl. Ta litt bad decisions. Alle gjr vel det iblant.

    Favoritt sanger er Samantha Harvey. Stemmen hennes rrer meg langt, langt inn i sjelen. Hun synger cover lter, og fortjener et ordentlig gjennombrudd. Vakker, og veldig talentfull. Anbefaler og sjekke videoene hennes p YouTube.

    Favoritt mat og drikke, er dette. For det frste, avokado er s sunt. En feit frukt, ja!! Men n lever jeg jo bare p grove knekkebrd, og jeg trenger noe fett. Jeg er gaaaal etter avokado. Spiser 1 om dagen. Moser den med gaffel, smrer den p knekkebrdet, og strr over litt mais! Nam nam nam! Kaffe er det beste jeg vet om. Vet ikke hvor mye jeg drikker, men jeg klarer ikke starte dagen uten kaffe!

  • En skilsmisse, en bilulykke, ingen bil lenger, ingen jobb lenger. Regninger opp til taket. Hvorfor knekker jeg ikke?



    De siste mnedene av livet mitt har bare vrt et eneste stort kaos. Nr jeg prver se tilbake, ser jeg bare rot, fortvilelse, knuste drmmer, og smerte.

    Jeg ser trer, jeg hrer kjefting, jeg ser folk som er knust rundt meg, og jeg ser en usikker fremtid.

    Jeg gr igjennom en skilsmisse. Fra en mann jeg har vrt sammen med i 4 r, og som jeg har kjent i 16 r. Vi har en 3 r gammel snn sammen. Og vi hadde et hjem sammen, 2 biler, en fremtid. Trodde vi. 

    S snur alt. Vi har ingen fremtid. Familiedrmmen knuses. Hvor skal jeg bo n? Det er ikke mitt hus. Hvordan skal vi fordele ansvaret for vr felles snn? Hvordan skal jeg ha rd til leie alene? Bo alene? Hvor, hva, hjelp?!

    S, mens jeg desperat leter etter et hjem, kommer jeg opp i den verst tenkelige bilulykken. Dagen er 27.07., snart en mned siden. Det regner, det er mrkt ute. Jeg tror klokken er rundt halv ti. Jeg kjrer hjem fra mamma og pappa i Hvarnes, ut mot Larvik. Jeg ligger i 80, har vindusviskerene p full guffe, og spiller Adele p cd spilleren. Helt ut av det bl lper det en hjort ut i veien, stor var den ogs. Jeg trkker inn bremsen, og unngr treffe dyret, men mister totalt kontroll p bilen. Den snurrer i alle retninger, og jeg prver, og jeg prver, og svinge, bremse..Det nytter ikke. Det er mye krefter i en bil..Jeg merker at bilen hives ut av veien. Alt gr s fort. Plutselig sier det dunk. Bilen min faller 2-3 meter ned en grft, rett p taket. Jeg smeller hodet i taket. Jeg lukker ynene. Tenker at n er det over. Jeg hrer alle vinduene rundt meg knuse. Det er knust glass overalt. Plutselig gr bilen min rundt igjen, og lander tilbake p hjulene. Jeg pner opp ynene. Jeg lever. Jeg kan ikke tro det. Biltaket er smadret ned rett vedsiden av hodet mitt. Sannsynligheten for at dette skulle gtt bra = 0. Bilen er totalvraket. Men jeg lever!

    Jeg lever!

    Jeg sier det til meg selv hver eneste dag. Og jeg er takknemlig. Utrolig takknemlig. Samtidig, faktisk samme daq som bilulykken, fikk jeg vite at jeg hadde ftt leiligheten jeg leier idag. Helt kaos. S det var overtagelse av nkler til ny leilighet, kombinert med en lett hjernerystelse, ambulanse, politi, og litt traumer, p en og samme dag.

    N er jeg heller ikke p Skeidar lenger. Fra 3 dager i uken, til 0. OG jeg har selvsagt ikke bil. Den ble sendt til vraking, for den var det ikke mulig rette opp. Og jeg er nyskilt. Og jeg ser bare Matheo 50%. Og jeg har s mye regninger betale, at jeg blir deprimert hver gang jeg pner postkassen.

    Hvorfor prver jeg leke s jvlig sterk? Livet mitt er bare rot, men allikevel grter jeg ikke. Inntil igr.

    Igr skulle jeg g inn til byen og handle mat. Jeg m jo g uansett hva jeg skal, ettersom jeg ikke har bil, og det er jeg jo egentlig ganske komfortabel med, siden jeg liker g. Men igr var det annerledes. Jeg flte meg helt tom. Svak. Kroppen ville ikke. Hodet ville ikke. Jeg gjemte meg bak store solbriller, og tenkte at jeg ville bli ferdig handle fort, s jeg kunne g hjem, og sitte inne en time fr jeg skulle hente Matheo. Det er ikke vanlig for meg tenke slik. Jeg liker ikke sitte inne uten ml og mening. Men igr gjorde jeg det. Jeg grt, og jeg satt i sofaen og tenkte litt p alt, og s grt jeg litt til. Og det samme har jeg gjort idag. Jeg fler meg sliten rett og slett. Mentalt sliten.

    Man er ikke svak selvom man grter. At man grter er et tegn p at man har vrt sterk for lenge. 



     

  • Vegetarianer i et halvt r allerede. Aldri angret et sekund.



    Det ville vrt mest politisk korrekt si at jeg har sluttet spise kjtt fordi jeg bryr meg om miljet, ikke sant?

    Selvsagt bryr jeg meg jo om miljet p kloden vr, og det fles bra at jeg er en bidragsyter til et bedre milj her p jorden.

    Men hovedgrunnen til at jeg sluttet spise kjtt, var at jeg begynte brekke meg nr jeg spiste det. Det var en dag jeg satt og s p knekkebrdet som l foran meg. Jeg hadde roastbiff p. Samtidig matet jeg Matheo med en brdskive med servelat p. Mixen av disse to kjttypene boret seg inn i nesa mi, og det hele endte med at jeg lp p do og kastet opp.

    Ikke bare synes jeg kjtt er ganske ekkelt, snn i smak og konsistens. Det fles bare rett og slett ikke naturlig for meg. Det fles uetisk. Merkelig. Feil. Hvilken rett har jeg til det?

    Jeg har sagt det fr; om jeg hadde mttet gjre det for overleve, s hadde jeg selvsagt gjort det.

    Men jeg lever da enda. Uten en eneste mangel i blodet mitt. Folk tror at man m ha proteinene fra kjttet. Feil! Man fr like mye proteiner i seg fra meieriprodukter som for eksempel ost. Og er man veganer, som heller ikke spiser ost, eller drikker melk, vel da kan man dekke proteinbehovet sitt fra bnner, kikerter, linser, mais, ntter.

    Det gjelder bare lese seg opp. Vi trenger ikke kjtt. Men jeg har samtidig ikke noe imot folk som velger spise det. Vi er s heldige at vi kan velge selv.

    Men for meg var det riktig ikke spise kjtt. Jeg savner det ikke. Ikke en eneste dag har jeg savnet det. Jeg fler meg bare renere innvendig, og har mer energi. Men det som er riktig for meg, er ikke ndvendigvis riktig for deg! :)

  • Ja, kjresten min er fra Syria, og han setter ting i perspektiv for meg. Hver eneste dag.



    Er ikke det fint? Jeg er s heldig som fr lre s mye om en annen kultur, en annen religion, et annet livssyn, og en helt annet matkultur.

    Men jeg fr ogs hre om Syria. Hvordan han flyktet for livet, hvordan landet hans er, om politikken, regjeringen, maktmisbruk.

    Flere ganger nr vi har sittet sammen, har han ftt meldinger om at venner dr i krigen. Krigen han flyktet fra. Han kan aldri dra hjem igjen, for han flyktet fra en krig han ikke ville vre med p. Han ville ikke vre en soldat som dreper, og antagelig blir drept selv. Og derfor ser Syria p han som en sviker, og vil drepe han om han reiser tilbake. Han har derfor ikke sett moren, faren sin, eller lillesstrene sine p flere r. Jeg skal ikke utlevere han p bloggen. Men jeg vil bare fortelle hvor mye han har lrt meg om livet. Hvordan han setter ting i perspektiv for meg. Hvordan han har lrt meg sette pris p livet. Ikke ta ting for gitt. Vre takknemlig for ha familie rundt meg. At jeg kan legge snnen min om natten, vel vitende om at han er trygg. Han har tak over hodet, mat, og han vil ikke vkne til bomber og hus som blir delagt rundt han. Han vil ikke se srede mennesker, dde barn, blod, desperate hyl, og vennene hans vil ikke bli drept foran ynene hans. Hvorfor er vi s heldige i Norge? Jeg vet ikke. Men jeg takker for det hver eneste dag. Hver eneste dag.

    Kjresten min er en person som for alt i verden ikke vil hre ordet Nav engang. Han har bachelor i dataingenir, og han jobber og str p hver eneste dag. Men det er vanskeligere f jobb i Norge, nr man ikke heter Bjrn eller Terje. Nr de ser du ikke er norsk. Derfor jobber han hver eneste dag p SFO, og gr p norskkurs hver eneste dag. Han jobber for bli integrert i samfunnet. Og jobber for f jobben som han hadde i Syria, dataingenir. Jeg er stolt.

    Og jeg er takknemlig for at han gjr meg til et bedre menneske. Tar meg ut fra illusjonen min om den perfekte verden. For den finnes ikke.

    Jeg grter for verden. Jeg grter for Syria.

  • Sleeven min //



  • Er overvektige folk late? Jeg var!



    I mange tilfeller, ja, sorry meg, men det er mange som er overvektige fordi de er late! Jeg drar ikke alle over en kam. Jeg vet at det er sykdommer, gener, og masse annet som kan spille inn.

    Men jeg har rett til uttale meg p dette omrdet, basert p MINE erfaringer, fordi jeg har vrt feit og lat! Det var derfor jeg ble feit rett og slett. Fordi jeg var lat. Fordi jeg satt i sofaen, og hrte jeg ordet "trening", eller "frisk luft", nei, da var jeg ikke i form til det, eller hadde en annen idiotisk unnskyldning.

    Nr jeg selv var overvektig, og hrte at jeg var feit fordi jeg var lat, kom jeg med en eller annen idiotisk unnskyldning om hvorfor jeg var feit. At jeg ikke hadde tid til trene, at jeg egentlig ikke forstod hvorfor jeg var tjukk, "for jeg spiser jo ikke s mye", eller fordi jeg var sliten s jeg hadde ikke overskudd til trene.

    Og s dullet jeg meg inn i en ond sirkel, som etterhvert ble mitt liv. Og se p Idol, spise potetgull, og salat, som jo var "kjempe sunt", selvom jeg hadde ti tonn dressing p. Det var jo sunt! Haha. S hadde jeg strdd litt mais over potetgullet jeg satt og gaflet, da hadde jeg vrt litt sunn da ogs, kanskje? Det blir for dumt.

    Og s ble jeg blind p min egen livsstil. Den var da ikke s ille. Hvorfor var jeg egentlig tjukk? S blind ble jeg, at jeg forstod ikke hvorfor jeg var tjukk. Etterhvert synes jeg ikke jeg s tjukk ut i speilet engang. S nr jeg s meg selv p bilder, uttalte jeg; "Ser jeg snn ut?! Det m nok vre en uheldig vinkel". Og s ly jeg litt til for meg selv. Og s lukket jeg ynene, og spiste "sunn salat" med dressing, mens jeg s p Idol..

    S bare skjedde det noe i januar. For 8 mneder siden. Dette gr ikke mer, tenkte jeg. Jeg har alltid vrt tynn, alltid vrt opptatt av hvordan jeg ser ut, og opptatt av vre sunn. Plutselig s jeg ut som en annen person. Ikke bare s jeg ut som en annen person. Personligheten min endret seg ogs. Fra vre fornyd med utseendet mitt, til misunne andre jenter, og bli veldig sjalu for ingenting. Ville jeg leve slik?

    Nei! Selvflgelig ikke. Jeg kastet alt godteri. Jeg kastet alt potetgull. Jeg kjpte meg pulsklokke. Jeg byttet ut alt jeg spiste med GROVE knekkebrd, lett gulost, paprika, avokado, og mais. Jeg sluttet spise kjtt, og handlet inn kosttilskudd, jerntabletter og proteintilskudd. Jeg kuttet alt. Sukker. Alt! Jeg har ingen vitaminmangel den dag idag. Jeg spiser kanskje ensformig, men det plager ikke meg eller kroppen min. S derfor fortsetter jeg med det til jeg nr idealvekta mi. Jeg har enda ti kilo jeg skal ned.

    Samtididig som jeg snudde om hele kostholdet mitt, begynte jeg og trene. HVER dag. Og det gjr jeg den dag idag. Jeg gr og lper. Helst en mil om dagen. Noen ganger mer. Noen ganger mindre. Jeg m se an dagsformen, og ogs hvor mye tid jeg disponerer. Det har selvflgelig dukket opp ting som har gjort at jeg ikke har hatt mulighet til trene. Men det er jo selvflgelig helt greit.

    Er jeg besatt? Nei.

    Hadde jeg vrt spiseforstyrret, s ville jeg hatt anoreksia n, ettersom dietten min er streng, og har vart lenge. Men jeg har kontroll. Jeg gr aldri sulten. Er jeg kjempe sulten kan jeg fint spise 5-6 knekkebrd, og det gr heeelt fint.

    Dette er kanskje ekstremt. Men det fungerer for meg. Det gjelder finne noe som fungerer for deg. Ikke for alle andre. Men for deg. Og det m ikke bli en farlig besettelse.

    Slik jeg lever n. Det er en livsstil. Jeg savner ingen matvarer. Lukten av kjtt gjr meg uvel. Sukkersuget er ikke eksisterende. Men jeg fyser ofte p avokado. Og selvom det er en feit frukt, spiser jeg det. Man m ha noe fett i maten. Cellene trenger litt fett for fornye seg. Det er viktig huske p! Det er bare velge riktig type fett! :)

    S ja, jeg har vrt feit og lat. Idag kan jeg uttale meg om det, basert p egne erfaringer.

  • Det skille seg, og finne ny kjreste rett etterp. S lenge man ikke blander barnet sitt inn i det. Hva er problemet?



    Som mange vet, har jeg allerede hatt ny kjreste i over to mneder. Jeg er lykkelig med han, og han fr meg til smile, selv nr jeg egentlig har lyst til grte. Da smiler jeg og grter samtidig.

    Dette har ikke gtt upaktet hen, og det forstr jeg veldig godt. Det virker kanskje som skilsmissen ikke har gtt innp meg, og jeg bare tar den frste og beste jeg finner rett etterp. Det er ikke sant.

    Jeg har ikke tenkt til forsvare meg og mine valg. For jeg klarer ikke bry meg om hva andre synes om mitt liv. Bortsett fra Matheo. Meningen hans er meningen min, for si det slik.

    Men jeg vet at mange skulle nske jeg satt og grt, deppet, og var lei meg. Men jeg er jo ikke det. Jeg er forelsket, full av fremtidsplaner, og energi.

    Jeg synes egentlig det er litt spesielt selv. Men jeg er sterk og selvstendig. Om jeg tar et valg, ja da str jeg for det. Og jeg sitter ikke og grter fordi noen forventer det.

    Jeg lever en gang jeg. Og det livet skal ikke leves basert p andres forventninger og meninger. Hva slags liv ville det vrt?

    Men noe som er veldig, og da mener jeg veldig viktig for meg, er at Matheo ikke skal blandes noe som helst inn i dette. Han gr foran alt. Han er s viktig for meg, at om han ikke liker typen min, ja da gjr jeg det slutt. Tvert!

    Men han skal ikke mte typen min. Ikke p lenge, lenge, lenge. Frst vil jeg vre sikker p at dette er den store kjrligheten (selvflgelig fles det snn n), men man m jo vre realistisk.

    Nr man har barn skal man ikke sjonglere med flere menn. Det er kvalmt. Og man skal iallefall ikke la barnet sitt vite noe som helst om det. Han skal sknes fra alt som har med mitt kjrlighetsliv og gjre.

    Noe av det kvalmeste jeg vet om, er foreldre som drar inn forskjellige kjrester foran barnet sitt. Det skaper forvirring, sjalusi, og usikkerhet hos barnet. I tillegg knytter barn seg lett til andre. Hva hvis barnet knytter sterke bnd til din nye kjreste, og plutselig blir det slutt? Og s kommer det en ny kjreste neste mned, og s gjentar den samme historien seg.

    Helt uakseptabelt!

    Det jeg vil frem til med dette innlegget, er at s lenge man skner barnet sitt fra det som har med kjrlighetslivet sitt og gjre, ja da kan man da for pokker velge selv hva man gjr. Man er voksen. Og hva alle andre mener da, ja det blir helt uvesentlig.

    Men det som er viktig, det er at en ny kjreste gir deg pfyll, energi, og glede, slik at du som person har noe gi videre til barnet ditt. For selvom du ikke presenterer barnet ditt for en ny kjreste, vil det lett merke sinnsstemningen din. Og er din nye kjreste til frustrasjon for deg, trekker ut energien din, og generelt ikke er bra for deg, s vil barnet merke det p deg. At du ikke har det bra. Og da vil det pvirke barnet, selvom du ikke bevisst gr inn for det.

    S for fatte meg i korthet p slutten av dette innlegget; La folk hviske og tiske. La folk baksnakke. La folk gjre hva faen de vil. S gjr jeg hva faen jeg vil. S lenge det gagner Matheo og meg.

  • Stine, du har en egen evne til provosere.



    Frst vil jeg bare si tusen takk for den gode responsen og lesertallene p blogginnleggene mine igr. Veldig koselig. Og glad jeg kan engasjere og provosere.

    Som min far har sagt til meg hele mitt liv; "du har en egen evne til provosere."

    Om det akkurat er en god egenskap vet jeg ikke. Men jeg tier ikke om hva jeg mener. Jeg har alltid sagt nyaktig hva jeg tenker. Og jeg er veldig fornyd med den egenskapen hos meg selv, samtidig som den ogs kan gi meg bde motbr og regnvr, for si det slik. Nr jeg sier hva jeg mener, m jeg selvflgelig tle at andre har andre meninger. Og det gjr jeg. Eller s hadde jeg jo heller ikke provosert. Og da hadde det ikke vrt s interessant lenger.

    Og sette igang diskusjoner og engasjement er sunt og bra. Bruke hodet og tenke litt. F frem hva man sitter inne med.

    Og det kommer jeg til fortsette med. S lenge jeg lever. S er det opptil enhver om man gidder bry seg, engasjere seg, bli provosert, eller bare riste p hodet og lure p hva i helvete jeg driver med. Jeg besitter ikke den egenskapen av bry meg om hva andre mener om meg. Kun mine aller nrmeste. Egentlig kun min snn. "Mamma, du er jenta mi, og min beste venn". Noe jeg hrer hver dag Matheo og jeg er sammen. Og det holder egentlig i massevis for meg.

    God helg!

  • Kle p deg, din hore



    Vi blir fdt nakne. Vi dusjer nakne. Kanskje sover nakne. Nakenhet er helt naturlig. Og alle har en kropp. Allikevel er det ingenting som skaper mer engasjement og provokasjon enn en naken kropp. Noe vi alle har. Det er litt rart, ikke sant? At noe av det mest naturlige som finnes, nrmest blir sett p som unaturlig.

    Jeg orker ikke g for langt inn p dette temaet her og n, siden jeg er trtt etter en lang dag. For jeg kunne skrevet side opp, og side ned om hva jeg mener om dette emnet.

    Samtidig er jeg heller ikke for mer seksualisering. Snarere tvert imot. Ja, sex er ogs naturlig, men man m da kunne skille nakenhet og sex. Det er det jeg synes er s trist. At s fort det vises noe hud, blir alt seksualisert. Nr hud og kropp er noe vi alle har. Og ettersom en lettkledd/naken kropp blir seksualisert med en gang, gjr det igjen at nakenhet og hud i dagens samfunn, ofte vekker avsky, provokasjon, skam, og vonde flelser.

    Velkommen til dagens samfunn. Pakk deg inn i klr, din hore.

  • Lettkledd bilde av seg selv. Kunst, eller harry?



    Det sprs vel hvem man spr. Og hvordan man poserer. Jeg tror folk vil synes det er litt kleint se p den ene veggen min, men det synes jeg egentlig bare er gy. Jeg har jobbet hardt for g ned i vekt, s dette bildet av meg henger p veggen min som en liten reminder om at man skal jobbe hardt, og f lov til vre stolt av seg selv etter ha oppndd resultater. Man skal ikke gi opp. Aldri.

    PS. Etter noen runder i tenkeboksen klippet jeg vekk kroppen p bildet mitt, her p bloggen. Dette bildet egner seg best mellom husets 4 vegger. Det er trossalt jeg som skal se p bildet, og vre stolt. Og det er jeg. :)

  • Leiligheten min s langt i bilder



    Jeg hadde aldri trodd det skulle vre fint og bo alene. Alts jeg har Matheo annenhver uke, og kjresten min er hos meg tre dager i uken. Men det er jeg som leier. Kun meg. Jeg har bodd flere steder tidligere, men alltid i samboerforhold, aldri alene. Det var p tide kanskje. Og bli mer selvstendig. Da blir man bare mer selvstendig, og vokser som menneske.

    Det jeg liker best med bo alene er at jeg kan vre s irriterende jeg bare vil. Vaske gulvet klokken tolv p natten, og ha TV sltt av. Uken Matheo ikke er hos meg, er ikke TV p i det hele tatt. Jeg er s aktiv at jeg klarer ikke sitte rett opp og ned i sofaen. Og det slipper jeg fle p n. N kan jeg sortere og gjre om klesskapene mine p kvelden, stvsuge tidlig om morgenen, hre p min musikk, ligge midt i sengen og lakke negler, og generelt bare vre MEG. Dere skjnner greia. Jeg liker det. Men nok om det.

    Velkommen til Matheo og meg.

  • Jeg sitter ikke og grter



    ..Selvom det kanskje forventes av meg.

    Jeg sitter ikke i sofaen og trstespiser. Selvom det kanskje forventes av meg.

    Jeg ligger ikke i sengen og synes livet er forferdelig. Selvom det kanskje forventes av meg.

    Jeg fler ikke at alt er hplst. Selvom det kanskje forventes av meg.

    Jeg er ikke knekt. Ei heller deprimert eller lei meg. Selvom det kanskje forventes av meg.

    Livet har ikke stoppet opp. Selvom det kanskje forventes av meg.

    Jeg smiler. Livet smiler. En ny start. Jeg har energi. Overskudd. Motivasjon. Treningslyst. Samtidig som jeg VET at det provoserer mange. I mange sine yne burde jeg grte. Ha det vondt.

    I mange sine yne burde jeg skjule at jeg har det bra. Skamme meg over vise glede. Generelt bare skamme meg.

    Jeg har mye og mange og leve for. Frst og fremst min snn. Men jeg har ogs ny leilighet. Og en ny kjreste, som jeg iallefall, iflge mange, ikke burde si hyt. Jeg burde vel egentlig holde kjeft og vre trist, ikke sant? Hadde ikke det vrt bedre?

    Jeg ser ikke hvem det gagner at jeg er sur og trist. Iallefall ikke Matheo. Han gleder seg over en blid og energisk mamma. Han gleder seg over livet. Tenk; livet smiler. Og det skal iallefall ikke stoppe opp for han. Om det er noe som motiverer s er det Matheo.

    Jeg kommer aldri til slutte vise glede. Slutte smile. Jeg kommer aldri til stoppe leve.

    Jeg bryr meg fint lite om hva andre mener. S lenge familien min har det bra, Matheo, og meg selv, s kan folk forvente hva faen de vil.

    Jeg innfrir bare mine aller nrmestes forventninger. Og det er at Matheo og jeg har det bra.

  • Les mer i arkivet August 2016 Juli 2016 Juni 2016
    hits