Flink pike syndromet. Er man egentlig så flink? (Stine Ailin)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Flink pike syndromet. Er man egentlig så flink?



Er man egentlig så flink når man har det såkalte "flink pike syndromet"? Hva legger man i ordet "flink"? Å please alle rundt seg, sette umenneskelig høye krav til seg selv, være opptatt av å bli likt av alle, gå på akkord med seg selv, slite seg selv helt ut. Er man flink da?

Det eneste snevet av "flink pike" jeg har, er at jeg er veldig ryddig, og jeg er over snittet opptatt av helse. Jeg får helt angst av rot og dårlig mat. Bortsett fra det. Nei. Jeg er ingen flink pike. Mener samfunnet.

Jeg er ikke opptatt av at alle skal like meg.

Jeg banner, diskuterer og krangler.

Jeg prøver ikke å blidgjøre alle.

Jeg kommer ofte i konflikter med andre fordi jeg er sta og har sterke meninger.

Jeg stiller ikke urealistiske krav til meg selv.

Jeg lever ikke for at andre skal like meg. Ikke hvis det går på bekostning av meg selv.

Ifølge samfunnet er jeg vel det stikk motsatte av flink pike. Men det tenker jeg er bra.

Jeg synes ikke man er "flink pike" jeg, når man kjører seg selv i grøfta fordi man har altfor mange krav til seg selv. Det kaller jeg "dum pike". "Dum pike syndromet".

For hva får man egentlig igjen for det, etter at man har blidgjort alle andre? Sånn bortsett fra at man blir passe utslitt selv..

Det er selvfølgelig viktig å sette krav til seg selv. Være pliktoppfyllende på jobb, og være snill mot andre.

Men når du lytter til alle andre, men ikke til deg selv..

Da er du ikke flink.

  • Ingen kommentarer



    Skriv en ny kommentar

    hits