Puppene mine er ødelagt // Et stort problem for mange jenter etter graviditet og vekttap (Stine Ailin)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Puppene mine er ødelagt // Et stort problem for mange jenter etter graviditet og vekttap



Egentlig synes jeg dette innlegget er ganske ubehagelig å skrive om. Jeg som kan snakke om alt uten å bry meg..Men akkurat dette. Det er sårt. Jeg pirker borti et åpent sår på en måte..Men jeg tenker shit heller. Jeg kjenner og vet om så utrolig mange jenter som har det på samme måte som meg, og som åpner seg om det til andre, og så blir det bare bagatellisert, og ledd bort..Derfor vil jeg skrive dette for å ta bort tabuer, ha mer åpenhet, og ikke minst forståelse for at dette faktisk kan føles som et stort problem for den det gjelder.

Hva jeg snakker om? Pupper. Det er iallefall noe vi alle jenter har til felles. I alle varianter og fasonger. Store, små, flate, hengepupper..You name it. Alle har det.

Jeg har alltid vært fornøyd med puppene mine. Ja, jeg skammer meg ikke for å si det. De var, merk dere, var, kjempefine! De var store, og jeg hadde ingen komplekser. Kunne fint sole meg toppløs, ingen problem.

Jeg forstod meg faktisk ikke på jenter med komplekser for puppene sine, fordi jeg ikke hadde det selv. Når de sa de hatet puppene sine, ville operere dem, ha mindre, eller større, endre fasongen, løfte dem..Jeg bare lo. Herregud, tenkte jeg. Vær nå fornøyd med de puppene du har!

Jeg ler ikke nå lenger. Jeg gråter.

Jeg gråter når jeg ser puppene mine i speilet. Jeg skjuler dem for meg selv. Dekker dem til med hendene når jeg står foran speilet.

Og nakenhet som alltid har vært så naturlig for meg!

Jeg klarer ikke å se på dem selv, og klarer iallefall ikke å vise dem til noen andre. Ingen! Ingen!! Jeg sover med bh'n min på!!

Hva har skjedd med puppene mine, lurer du kanskje på. Vel, hele livet mitt har jeg vært tynn med store pupper. H cup. Men så ble jeg gravid. Gikk opp rundt 35 kilo. Puppene ble jo bare enda større, da hele meg ble stor. Og jeg fortsatte å være stor etter graviditeten. Rundt 80 kilo. Store pupper. Men gud så mye strekkmerker de hadde fått, ettersom de hadde vokst fortere enn huden klarte å følge. Det så ut som en katt hadde angrepet dem. Greit nok, jeg kunne fint levd med pupper med strekkmerker på, ingen problem.

Problemet kom for alvor når jeg nå har gått ned 20 kilo i vekt. Har jeg gått ned for fort? Alle påstår det. Jeg har jo brukt 8 måneder på dette da. Jeg har trent kondisjon, og spist sunt, null sukker, og blitt vegetarianer, og det har gitt gode resultater.

Det har gitt gode resultater alle steder utenom puppene mine. Jeg var helt oppe i J cup når jeg veide 80 kilo. Nå har jeg C. C!!!

Det er egentlig greit. Selvom jeg har gått ned 7(!!) bh størrelser, kunne jeg fint levd med små pupper. Problemet er bare at når alt fettet inne i puppene er borte, har jeg mengder med løs hud på puppene, der fettet fylte inn puppene før. I tillegg henger de og slenger. De ser ut som rosiner. Løs hud. Henger. Null volum. Strekkmerker. Huden henger over bh kanten. Løs hud.

Jeg begynner å gråte når jeg skriver dette. Det er ikke å være overfladisk i det hele tatt. Det er en del av min kvinnelighet som har blitt tatt fra meg. Og det er ikke noe jeg får gjort noe med. Jeg får ikke trent vekk strekkmerkene eller all den overflødige huden. Jeg får ikke løftet dem opp.

Derfor har jeg det siste halve året spart penger til operasjon. Til å løfte, fjerne hud, og fylle inn med litt silikon. Ikke noe "se her, jeg har silikon", opplegg. Rett og slett bare en rekonstruksjon av størrelsen jeg har hatt hele mitt voksne liv.

Men så ble jeg jo skilt da. Og pengene jeg sparte opp til operasjonen går til andre ting som må prioriteres.

Men det jeg ville med dette innlegget, er egentlig bare å være åpen om noe som for mange, mange jenter er veldig sårt. Jeg vil også ha en slutt på bagatellisering av ting som for mange er et reelt problem. For det er det!

Med kunnskap får man forståelse. Derfor ville jeg dedikere et innlegg til mine ødelagte pupper.

  • 9 kommentarer


    tanketromling30.08.2016 kl.00:14

    Føler med deg. Skilsmissen skulle ikke vært ruinerende. Eksen din skulle betalt operasjonen. Du har jo gitt ham evig liv ved å bære frem hans barn.
    Stine Ailin30.08.2016 kl.01:09

    tanketromling: tusen takk! Det var veldig fint sagt. Jeg tviler sterkt på at han ville gjort det dessverre. Må nok bare spare litt når jeg har muligheten igjen.
    Hege Kristin30.08.2016 kl.00:16

    har A selv, og fyller ikke de engang :p
    Stine Ailin30.08.2016 kl.01:10

    Hege Kristin: Tror det hadde vært lettere om vi var født uten pupper :p
    tanketromling30.08.2016 kl.06:38

    Hmm, hvem vet? Du må nevne det for ham. Jeg ga eksen min alt når jeg ble skilt.

    Så nydelig barn det ble!
    Stine Ailin30.08.2016 kl.11:34

    tanketromling: rart du sier det, for jeg nevnte det for han igår. Bare på tull da. Men jeg må nok bare spare selv.
    tanketromling30.08.2016 kl.11:38

    Ja, men du ser logikken? Menn tenker jo bare på sex. Og det må jo egentlig innebære at han egentlig ønsker barn. For det er jo konsekvensen av sex. Han vil få spredd genene sine og det har han lyktes med.

    Men han har oppnådd sin drøm, du har hjulpet ham med denne drømmen, men denne drømmen har en pris. Så jeg synes bare det er rett og rimelig at han betaler.

    Når jeg skilte meg så ga jeg eksen min hele huset, ferdig nedbetalt. Jeg tok kun med meg en sykkel og klær. Sånn lever jeg nå og er veldig fornøyd med det. For jeg ville at hun som hadde gitt meg 3 barn og således oppfylt min drøm skulle ha det bra. Og mine barn så klart. Så for meg er det bare logisk. Og jeg er jo mann. Jeg klarer meg sjøl. Uansett. Det gjør ikke en kvinne med barn. Lykke til! :)
    Stine Ailin30.08.2016 kl.12:40

    tanketromling: ja, da var jo du veldig snill altså! Jeg skjønner tankegangen din! Og jeg ser hva du mener! Men jeg fant meg en ny kjæreste dagen etter bruddet, som jeg kjente mens jeg var gift, så eks mannen min skylder meg ingenting. Så jeg skal bare spare tålmodig.
    tanketromling30.08.2016 kl.12:55

    Hehe ok! Det viktigste er at du finner løsninger som passer for deg og ikke gir opp. Og det går an å bli glad i "slitne" pupper også. Lykke til og masse <3 <3 <3 til deg og din nye mann! :)
    Stine Ailin30.08.2016 kl.13:23

    tanketromling: jeg kommer ikke til å bli glad i de. Jeg er 29 år, og skal ikke se sliten ut helt enda. Tusen takk!!

    Skriv en ny kommentar

    hits