Er overvektige folk late? Jeg var! (Stine Ailin)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Er overvektige folk late? Jeg var!



I mange tilfeller, ja, sorry meg, men det er mange som er overvektige fordi de er late! Jeg drar ikke alle over en kam. Jeg vet at det er sykdommer, gener, og masse annet som kan spille inn.

Men jeg har rett til å uttale meg på dette området, basert på MINE erfaringer, fordi jeg har vært feit og lat! Det var derfor jeg ble feit rett og slett. Fordi jeg var lat. Fordi jeg satt i sofaen, og hørte jeg ordet "trening", eller "frisk luft", nei, da var jeg ikke i form til det, eller hadde en annen idiotisk unnskyldning.

Når jeg selv var overvektig, og hørte at jeg var feit fordi jeg var lat, kom jeg med en eller annen idiotisk unnskyldning om hvorfor jeg var feit. At jeg ikke hadde tid til å trene, at jeg egentlig ikke forstod hvorfor jeg var tjukk, "for jeg spiser jo ikke så mye", eller fordi jeg var sliten så jeg hadde ikke overskudd til å trene.

Og så dullet jeg meg inn i en ond sirkel, som etterhvert ble mitt liv. Og se på Idol, spise potetgull, og salat, som jo var "kjempe sunt", selvom jeg hadde ti tonn dressing på. Det var jo sunt! Haha. Så hadde jeg strødd litt mais over potetgullet jeg satt og gaflet, da hadde jeg vært litt sunn da også, kanskje? Det blir for dumt.

Og så ble jeg blind på min egen livsstil. Den var da ikke så ille. Hvorfor var jeg egentlig tjukk? Så blind ble jeg, at jeg forstod ikke hvorfor jeg var tjukk. Etterhvert synes jeg ikke jeg så tjukk ut i speilet engang. Så når jeg så meg selv på bilder, uttalte jeg; "Ser jeg sånn ut?! Det må nok være en uheldig vinkel". Og så løy jeg litt til for meg selv. Og så lukket jeg øynene, og spiste "sunn salat" med dressing, mens jeg så på Idol..

Så bare skjedde det noe i januar. For 8 måneder siden. Dette går ikke mer, tenkte jeg. Jeg har alltid vært tynn, alltid vært opptatt av hvordan jeg ser ut, og opptatt av å være sunn. Plutselig så jeg ut som en annen person. Ikke bare så jeg ut som en annen person. Personligheten min endret seg også. Fra å være fornøyd med utseendet mitt, til å misunne andre jenter, og bli veldig sjalu for ingenting. Ville jeg leve slik?

Nei! Selvfølgelig ikke. Jeg kastet alt godteri. Jeg kastet alt potetgull. Jeg kjøpte meg pulsklokke. Jeg byttet ut alt jeg spiste med GROVE knekkebrød, lett gulost, paprika, avokado, og mais. Jeg sluttet å spise kjøtt, og handlet inn kosttilskudd, jerntabletter og proteintilskudd. Jeg kuttet alt. Sukker. Alt! Jeg har ingen vitaminmangel den dag idag. Jeg spiser kanskje ensformig, men det plager ikke meg eller kroppen min. Så derfor fortsetter jeg med det til jeg når idealvekta mi. Jeg har enda ti kilo jeg skal ned.

Samtididig som jeg snudde om hele kostholdet mitt, begynte jeg og trene. HVER dag. Og det gjør jeg den dag idag. Jeg går og løper. Helst en mil om dagen. Noen ganger mer. Noen ganger mindre. Jeg må se an dagsformen, og også hvor mye tid jeg disponerer. Det har selvfølgelig dukket opp ting som har gjort at jeg ikke har hatt mulighet til å trene. Men det er jo selvfølgelig helt greit.

Er jeg besatt? Nei.

Hadde jeg vært spiseforstyrret, så ville jeg hatt anoreksia nå, ettersom dietten min er streng, og har vart lenge. Men jeg har kontroll. Jeg går aldri sulten. Er jeg kjempe sulten kan jeg fint spise 5-6 knekkebrød, og det går heeelt fint.

Dette er kanskje ekstremt. Men det fungerer for meg. Det gjelder å finne noe som fungerer for deg. Ikke for alle andre. Men for deg. Og det må ikke bli en farlig besettelse.

Slik jeg lever nå. Det er en livsstil. Jeg savner ingen matvarer. Lukten av kjøtt gjør meg uvel. Sukkersuget er ikke eksisterende. Men jeg fyser ofte på avokado. Og selvom det er en feit frukt, spiser jeg det. Man må ha noe fett i maten. Cellene trenger litt fett for å fornye seg. Det er viktig å huske på! Det er bare å velge riktig type fett! :)

Så ja, jeg har vært feit og lat. Idag kan jeg uttale meg om det, basert på egne erfaringer.

  • Ingen kommentarer



    Skriv en ny kommentar

    hits