Er overvektige folk late? Jeg var! (Stine Ailin)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Er overvektige folk late? Jeg var!



I mange tilfeller, ja, sorry meg, men det er mange som er overvektige fordi de er late! Jeg drar ikke alle over en kam. Jeg vet at det er sykdommer, gener, og masse annet som kan spille inn.

Men jeg har rett til uttale meg p dette omrdet, basert p MINE erfaringer, fordi jeg har vrt feit og lat! Det var derfor jeg ble feit rett og slett. Fordi jeg var lat. Fordi jeg satt i sofaen, og hrte jeg ordet "trening", eller "frisk luft", nei, da var jeg ikke i form til det, eller hadde en annen idiotisk unnskyldning.

Nr jeg selv var overvektig, og hrte at jeg var feit fordi jeg var lat, kom jeg med en eller annen idiotisk unnskyldning om hvorfor jeg var feit. At jeg ikke hadde tid til trene, at jeg egentlig ikke forstod hvorfor jeg var tjukk, "for jeg spiser jo ikke s mye", eller fordi jeg var sliten s jeg hadde ikke overskudd til trene.

Og s dullet jeg meg inn i en ond sirkel, som etterhvert ble mitt liv. Og se p Idol, spise potetgull, og salat, som jo var "kjempe sunt", selvom jeg hadde ti tonn dressing p. Det var jo sunt! Haha. S hadde jeg strdd litt mais over potetgullet jeg satt og gaflet, da hadde jeg vrt litt sunn da ogs, kanskje? Det blir for dumt.

Og s ble jeg blind p min egen livsstil. Den var da ikke s ille. Hvorfor var jeg egentlig tjukk? S blind ble jeg, at jeg forstod ikke hvorfor jeg var tjukk. Etterhvert synes jeg ikke jeg s tjukk ut i speilet engang. S nr jeg s meg selv p bilder, uttalte jeg; "Ser jeg snn ut?! Det m nok vre en uheldig vinkel". Og s ly jeg litt til for meg selv. Og s lukket jeg ynene, og spiste "sunn salat" med dressing, mens jeg s p Idol..

S bare skjedde det noe i januar. For 8 mneder siden. Dette gr ikke mer, tenkte jeg. Jeg har alltid vrt tynn, alltid vrt opptatt av hvordan jeg ser ut, og opptatt av vre sunn. Plutselig s jeg ut som en annen person. Ikke bare s jeg ut som en annen person. Personligheten min endret seg ogs. Fra vre fornyd med utseendet mitt, til misunne andre jenter, og bli veldig sjalu for ingenting. Ville jeg leve slik?

Nei! Selvflgelig ikke. Jeg kastet alt godteri. Jeg kastet alt potetgull. Jeg kjpte meg pulsklokke. Jeg byttet ut alt jeg spiste med GROVE knekkebrd, lett gulost, paprika, avokado, og mais. Jeg sluttet spise kjtt, og handlet inn kosttilskudd, jerntabletter og proteintilskudd. Jeg kuttet alt. Sukker. Alt! Jeg har ingen vitaminmangel den dag idag. Jeg spiser kanskje ensformig, men det plager ikke meg eller kroppen min. S derfor fortsetter jeg med det til jeg nr idealvekta mi. Jeg har enda ti kilo jeg skal ned.

Samtididig som jeg snudde om hele kostholdet mitt, begynte jeg og trene. HVER dag. Og det gjr jeg den dag idag. Jeg gr og lper. Helst en mil om dagen. Noen ganger mer. Noen ganger mindre. Jeg m se an dagsformen, og ogs hvor mye tid jeg disponerer. Det har selvflgelig dukket opp ting som har gjort at jeg ikke har hatt mulighet til trene. Men det er jo selvflgelig helt greit.

Er jeg besatt? Nei.

Hadde jeg vrt spiseforstyrret, s ville jeg hatt anoreksia n, ettersom dietten min er streng, og har vart lenge. Men jeg har kontroll. Jeg gr aldri sulten. Er jeg kjempe sulten kan jeg fint spise 5-6 knekkebrd, og det gr heeelt fint.

Dette er kanskje ekstremt. Men det fungerer for meg. Det gjelder finne noe som fungerer for deg. Ikke for alle andre. Men for deg. Og det m ikke bli en farlig besettelse.

Slik jeg lever n. Det er en livsstil. Jeg savner ingen matvarer. Lukten av kjtt gjr meg uvel. Sukkersuget er ikke eksisterende. Men jeg fyser ofte p avokado. Og selvom det er en feit frukt, spiser jeg det. Man m ha noe fett i maten. Cellene trenger litt fett for fornye seg. Det er viktig huske p! Det er bare velge riktig type fett! :)

S ja, jeg har vrt feit og lat. Idag kan jeg uttale meg om det, basert p egne erfaringer.

  • Ingen kommentarer



    Skriv en ny kommentar

    hits