Det å skille seg, og finne ny kjæreste rett etterpå. Så lenge man ikke blander barnet sitt inn i det. Hva er problemet? (Stine Ailin)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Det å skille seg, og finne ny kjæreste rett etterpå. Så lenge man ikke blander barnet sitt inn i det. Hva er problemet?



Som mange vet, har jeg allerede hatt ny kjæreste i over to måneder. Jeg er lykkelig med han, og han får meg til å smile, selv når jeg egentlig har lyst til å gråte. Da smiler jeg og gråter samtidig.

Dette har ikke gått upåaktet hen, og det forstår jeg veldig godt. Det virker kanskje som skilsmissen ikke har gått innpå meg, og jeg bare tar den første og beste jeg finner rett etterpå. Det er ikke sant.

Jeg har ikke tenkt til å forsvare meg og mine valg. For jeg klarer ikke å bry meg om hva andre synes om mitt liv. Bortsett fra Matheo. Meningen hans er meningen min, for å si det slik.

Men jeg vet at mange skulle ønske jeg satt og gråt, deppet, og var lei meg. Men jeg er jo ikke det. Jeg er forelsket, full av fremtidsplaner, og energi.

Jeg synes egentlig det er litt spesielt selv. Men jeg er sterk og selvstendig. Om jeg tar et valg, ja da står jeg for det. Og jeg sitter ikke og gråter fordi noen forventer det.

Jeg lever en gang jeg. Og det livet skal ikke leves basert på andres forventninger og meninger. Hva slags liv ville det vært?

Men noe som er veldig, og da mener jeg veldig viktig for meg, er at Matheo ikke skal blandes noe som helst inn i dette. Han går foran alt. Han er så viktig for meg, at om han ikke liker typen min, ja da gjør jeg det slutt. Tvert!

Men han skal ikke møte typen min. Ikke på lenge, lenge, lenge. Først vil jeg være sikker på at dette er den store kjærligheten (selvfølgelig føles det sånn nå), men man må jo være realistisk.

Når man har barn skal man ikke sjonglere med flere menn. Det er kvalmt. Og man skal iallefall ikke la barnet sitt vite noe som helst om det. Han skal skånes fra alt som har med mitt kjærlighetsliv og gjøre.

Noe av det kvalmeste jeg vet om, er foreldre som drar inn forskjellige kjærester foran barnet sitt. Det skaper forvirring, sjalusi, og usikkerhet hos barnet. I tillegg knytter barn seg lett til andre. Hva hvis barnet knytter sterke bånd til din nye kjæreste, og plutselig blir det slutt? Og så kommer det en ny kjæreste neste måned, og så gjentar den samme historien seg.

Helt uakseptabelt!

Det jeg vil frem til med dette innlegget, er at så lenge man skåner barnet sitt fra det som har med kjærlighetslivet sitt og gjøre, ja da kan man da for pokker velge selv hva man gjør. Man er voksen. Og hva alle andre mener da, ja det blir helt uvesentlig.

Men det som er viktig, det er at en ny kjæreste gir deg påfyll, energi, og glede, slik at du som person har noe å gi videre til barnet ditt. For selvom du ikke presenterer barnet ditt for en ny kjæreste, vil det lett merke sinnsstemningen din. Og er din nye kjæreste til frustrasjon for deg, trekker ut energien din, og generelt ikke er bra for deg, så vil barnet merke det på deg. At du ikke har det bra. Og da vil det påvirke barnet, selvom du ikke bevisst går inn for det.

Så for å fatte meg i korthet på slutten av dette innlegget; La folk hviske og tiske. La folk baksnakke. La folk gjøre hva faen de vil. Så gjør jeg hva faen jeg vil. Så lenge det gagner Matheo og meg.

  • Ingen kommentarer



    Skriv en ny kommentar

    hits