Jeg sitter ikke og gråter (Stine Ailin)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Jeg sitter ikke og gråter



..Selvom det kanskje forventes av meg.

Jeg sitter ikke i sofaen og trøstespiser. Selvom det kanskje forventes av meg.

Jeg ligger ikke i sengen og synes livet er forferdelig. Selvom det kanskje forventes av meg.

Jeg føler ikke at alt er håpløst. Selvom det kanskje forventes av meg.

Jeg er ikke knekt. Ei heller deprimert eller lei meg. Selvom det kanskje forventes av meg.

Livet har ikke stoppet opp. Selvom det kanskje forventes av meg.

Jeg smiler. Livet smiler. En ny start. Jeg har energi. Overskudd. Motivasjon. Treningslyst. Samtidig som jeg VET at det provoserer mange. I mange sine øyne burde jeg gråte. Ha det vondt.

I mange sine øyne burde jeg skjule at jeg har det bra. Skamme meg over å vise glede. Generelt bare skamme meg.

Jeg har mye og mange og leve for. Først og fremst min sønn. Men jeg har også ny leilighet. Og en ny kjæreste, som jeg iallefall, ifølge mange, ikke burde si høyt. Jeg burde vel egentlig holde kjeft og være trist, ikke sant? Hadde ikke det vært bedre?

Jeg ser ikke hvem det gagner at jeg er sur og trist. Iallefall ikke Matheo. Han gleder seg over en blid og energisk mamma. Han gleder seg over livet. Tenk; livet smiler. Og det skal iallefall ikke stoppe opp for han. Om det er noe som motiverer så er det Matheo.

Jeg kommer aldri til å slutte å vise glede. Slutte å smile. Jeg kommer aldri til å stoppe å leve.

Jeg bryr meg fint lite om hva andre mener. Så lenge familien min har det bra, Matheo, og meg selv, så kan folk forvente hva faen de vil.

Jeg innfrir bare mine aller nærmestes forventninger. Og det er at Matheo og jeg har det bra.

  • Ingen kommentarer



    Skriv en ny kommentar

    hits