Stine Ailin - hits
Forside Add meg Om meg Kontakt

Mitt slanketips nummer en - så enkelt!



Det er ett år siden jeg snudde om livsstilen min. Fra å være en sofasliter, og helt ærlig en lat person, som kunne spise pizza, pommes frites, fete sauser og potetgull hver eneste dag, til å bli en vegetarianer, som kuttet ut alt av søtsaker, pasta, ris, brød, kjøtt selvfølgelig, poteter, frukt. Egentlig alt kuttet jeg ut. Det eneste jeg spiste var grove knekkebrød med gulost eller avokado, pluss paprika, linser, bønner og mais.

Men det holder ikke å legge om kostholdet. Jeg begynte også med kondisjonstrening hver eneste dag. Rundt en mil om dagen, noen ganger mer, noen ganger mindre. Byttet mellom å løpe å gå, gjerne med Matheo i barnevogna.

Kiloene rant jo av som bare det. Folk sa; du klarer deg ikke på en slik livsstil over tid. Vel, jeg sitter her ett år senere med samme livsstil.

Det skled litt ut i jula, men nå er jeg tilbake. Jeg spiser fortsatt grove knekkebrød med ost og paprika til alle måltider, men mindre avokado enn før, ettersom jeg fikk en kraftig allergisk reaksjon med utslett fordi jeg spiste for mye av det. Jeg er fortsatt fysisk aktiv hver eneste dag. Ikke i like stor grad som på vår, sommer og høst, fordi det stopper seg litt selv, pga kulda. Men jeg går iallefall tre-fire kilomenter hver dag, idag har jeg gått en lang tur, på over en mil, til tross for at det var veldig kaldt idag. Jeg har ikke bil, så jeg må bruke bena hver dag.

En ting jeg har endret i kostholdet, er at jeg spiser middag hver dag. Jeg kan ikke fortsette å gå så mye ned i vekt som jeg gjorde ifjor, så jeg har regulert det litt. Men jeg skal fortsatt ned noen kilo til, og kroppen trenger definitivt mer muskler og oppstramming.

Som vegetarianer/pescetarianer (jeg spiser fisk), er dette en typisk middag for meg; ovnsbakt laks med grønnsaker og soyasaus, eller tunfisk i min egenkomponerte tomatsaus. Noen ganger har jeg nudler til, men det blir mest i helgene, prøver å styre unna de karbohydratene. Jeg spiser også forskjellige supper. Jeg kjøper ferdigsupper, (jada, jeg vet det er mye salt i halvfabrikater) men jeg tilsetter grønnsaker. Jeg liker best brokkoli, vannkastanje, avokado, og minimais.

Og så til slanketips nummer 1; Hver morgen presser jeg en halv sitron i en sitruspresse. Jeg heller sitronsaften over i et glass, og tilsetter lunkent vann så jeg fyller glasset. Det smaker greit, og det er så mange fordeler med det. Proppfullt av C-vitamin, demper søtsug, demper sultfølelse, renser leveren, gir god fordøyelse, gjør at kroppen lettere kvitter seg med gift og avfallsstoffer, og sist men ikke minst, det kan øke forbrenningen med hele 33%!!!

Jeg lager også et glass med sitron og lunkent vann om kvelden. Så jeg får i meg totalt saften fra en hel sitron om dagen.

Nå som jeg er på dag 3 uten røyk, er jeg veldig bevisst på at jeg ikke skal spise mer, eller begynne med drops for å dempe suget. Og hvem sug egentlig? Jeg er ikke sugen på røyk engang. Jeg er også enda mer opptatt av å drikke sitronvann til regelmessige tider, for å detoxere kroppen for toksiner/gift og avfall.

Man føler seg også kvikkere av sitron i vann. Man får et lite energiboost. Og det er jo veldig enkelt. Et kjempe enkelt tips jeg kan anbefale alle som vil ha en ren og sunn kropp, uten å måtte gå i helsekostbutikker og rane hyllene for ting man egentlig ikke vet hva er. Så....Prøv det! :)

Her er tunfiskgryta mi. Spiser vel tunfisk 4 ganger i uken ca., og får dekket proteinbehovet mitt der, ettersom jeg ikke spiser kjøtt.

  • Gikk på vekta idag. Ble glad og litt bekymret



    57,8 kilo. Jeg veier ikke mer, og kan med det si at jeg veier nesten 40 kilo mindre enn da jeg var høygravid.

    "Omg, hun er så stolt av seg selv at hun må skrike vekta si ut til alle. Oppmerksomhetssyke drittunge", tenker noen.

    Ja jeg er stolt. Selvom det er vinter og glatt, er jeg hver dag i stor fysisk aktivitet. Går til jobb, går opp bakken til barnehagen. Går hjem fra jobb, går opp i barnehagen igjen. Går til byen, til Nordbyen, til Skreppestad, til Elveveien. For jeg har ikke bil.

    Derfor er jeg stolt, og det har jeg rett til. Men også litt bekymret. Når skjedde dette? Jeg har gått ned 6 kilo på 12 dager, for jeg har slått opp med typen, og nå har vi et av og på forhold. Men nå er det av. Masse bekymringer. Masse stress. Jeg glemmer å spise.

    For to dager siden var klokken 22.40, og jeg følte meg sliten og slapp. Shiet, jeg har glemt å spise tenkte jeg. Fikk panikk. Smalt sammen en fiskegryte av tunfisk, med pasta og grønnsaker. For ja, jeg spiser fisk hver dag. Har vært vegetarianer i ett år snart. Uansett, jeg spiste til magen nesten sprakk. For jeg kan ikke bli tynnere.

    Og det jenter, (og gutter) er det viktigste. At man har god helse. Man har ikke nødvendigvis god helse selvom man er tynn. Man kan ha bedre helse med noen kilo ekstra på kroppen.

    Nå har jeg ikke som mål å gå opp i vekt, for jeg trives med utseendet mitt, og følelsen av å føle meg "lett" i kroppen når jeg trener. Men det kan bli farlig. Jeg er var på det, for har hatt spiseforstyrrelser, og vet at jeg har de tendensene fortsatt. Jeg blir helt oppslukt, og tidvis besatt. Derfor jobber jeg bevisst med å godta meg selv for hvordan jeg ser ut nå. Det er nemlig fort å tenke bare fem kilo til, så er jeg tynn nok.

    Men det er stopp nå. Jeg ser meg selv i speilet. "Hvem gjør jeg dette for?"Det er viktig å spørre seg selv om. Vil jeg være tynn for min egen del, eller er det presset fra samfunnet som gjør at jeg presser meg selv. Hvis svaret er det siste, er det kanskje greit å snakke med noen.

    Til syvende og sist er det ikke viktig å være tynn nok. Du blir aldri noe penere på innsiden, uansett hvordan du ser ut.

  • Jeg kunne sagt så mye..



    ..Men noen ganger er det bedre å holde kjeft.

    Er det det?

    Holde kjeft. Legge lokk på seg selv. For å skåne seg selv og alle andre.

    Jeg holder kjeft. Er du fornøyd nå? Jeg skal snakke overfladisk for det er best, sant? Nei jeg kommer til å skrive nøyaktig det jeg tenker her og nå.

    Jeg ser meg i speilet. 2016. Hva har skjedd med meg dette året? 30 babykilo med fett har rent vekk. Et smalt ansikt. Mørke øyne. Ikke bare mørke av sminke, men de er innhulede. Slitne. En skilsmisse, tre forhold, og tre brudd, på ett år. Nytt sted å bo, delt ansvar for vår sønn. En bilulykke hvor alt jeg mistet var bilen min. Jeg fikk heller noe. En tro, eller en overbevisning. En slags takknemlighet.

    "Du skal ikke dø enda". En mørk stemme klar og tydelig sa det til meg når jeg åpnet øynene mine inne i bilvraket. Knust glass overalt, brent røyklukt, hvit tåke, regn. Og stemmen. Den har brent seg fast.

    Jeg ser meg i speilet igjen. Jeg har forandret meg. Folk sier; du ligner ikke på deg selv lenger. Neivel? Hvis man ikke ligner seg selv, hvem ligner man da?

    Jeg har aldri før vært mer meg selv. På godt og vondt. Jeg bare pakker ikke ting inn i rosa sløyfer og silkepapir.

    Livet mitt ble ikke slik jeg trodde. Jeg er skilt. Har kjæreste men han bor ikke engang i samme land som meg. Tretti mil unna. Jeg har ikke fast jobb, ikke bil lenger.

    Det føles litt som jeg går i en labyrint. Jeg går og går men finner ikke noen vei ut.

    Kanskje det ikke finnes noen vei ut? Kanskje utgangen er døden. Og jeg vil ikke dø. Ikke enda.

  • Snart 30, fortsatt rebell



    "Du kan ikke si sånn, du kan ikke kle deg slik, du kan ikke oppføre deg sånn her."

    Jeg har alltid fått høre dette. Hele mitt liv. Sånn ca. hver dag. Det går inn det ene øret, og ut det andre. Med mindre det sårer eller påvirker de jeg er glad i, da tar jeg det til etterretning. Selvfølgelig.

    "Fortsett slik, og du ender opp alene." Ja. Sikkert. Jeg ender ikke opp alene. Er aldri alene. Jeg er omgitt av mennesker som liker den jeg er, og de som ikke liker den jeg er, de har jeg heller ikke noe behov for å ha i mitt nærvær.

    Min virkelighet er bare min. Din virkelighet er din. Jeg har min oppfatning av verden. Du har din. Vi ser det samme, men vi oppfatter det ulikt. Vi har ulike perspektiver på ting, og vi har ulike måter å takle det på. Det som ser riktig ut i dine øyne, gjør ikke nødvendigvis det i mine øyne.

    Er ikke det fint? Ulikheter. Jeg føler meg ikke normal. Hva er normal? Og ligne på alle andre? Jeg ligner på meg. Ligner ikke du på deg kanskje?

    Er jeg en rebell? Ja. Ikke for at jeg har et behov for å gjøre opprør. Men fordi jeg ikke lar noen definere meg. Vil jeg noe, gjør jeg det. Tenker jeg noe, sier jeg det. Har jeg en mening, skriker jeg den ut. Jeg tar på meg akkurat de klærne jeg føler for, tatoverer meg hvor jeg vil, sminker meg hardt. Får jeg tyn for det? Selvfølgelig. Men det er bedre å få tyn for å være seg selv, enn aksept for å være en man ikke er.

    Jeg føler verden er en ramme. Inni rammen er vi mange individer. Alle individene skal passe inn i en og samme ramme. Er ikke det rart? Vi er så ulike, og så skal vi allikevel passe inn der alle sammen. Passer vi ikke inn i den rammen er vi utenfor. Jeg har aldri følt jeg passer inn i noen ramme. Jeg prøver ikke heller. Det er ikke viktig.

    Verden bare suser forbi. Like klær, lik sminke, likt hår. Like biler, like hus, like hobbyer. Like meninger, like synspunkter, like måter å leve på.

    Om man er lykkelig er ikke så viktig. Så lenge man passer inn.

  • Ingen kan løpe fra hue sitt



    Du ser på meg. Jeg ser på deg. Du ser spørrende på meg. Som om du vil ha et svar. Tårene renner nedover ansiktet ditt. Hva er galt? Jeg ser på mitt eget speilbilde. Jeg ser spørrende på meg selv. Hva er det? Hvorfor føles ting plutselig så tungt?

    Livet er fullt av oppturer og nedturer. Alle vil jo helst ha oppturene, men for å komme opp, må man jo starte fra et sted lenger ned..if it makes sense..?

    Jeg har kanskje litt hyppigere opp og nedturer enn mange, men jeg håndterer det greit sånn generelt sett. Bortsett fra idag.

    Idag har vært en sånn dag jeg ikke helt kan forklare. En sånn dag som tårene triller, jeg er kvalm, nedfor, og har helst ikke lyst til å prate med noen..Og jeg har ingen konkret årsak. Jeg kan liksom ikke si at "det og det er grunnen til at jeg har det kjipt." Det hadde jo vært enklere, for da hadde jeg visst hva jeg måtte endre på.

    Jeg har vært med min sønn. Jeg har vært ute å trent. Gått tur. Handlet mat. Ryddet. Sminket meg. Tent levende lys..

    Gjort alt greit rundt meg. Men inni meg..Det er en klump. I halsen. Jeg svelger og jeg kjenner den. Den er vond.

    Slike dager som idag er så slitsomme. Som onkel P sier; Ingen kan løpe fra hue sitt.

    Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne løpe fra hodet mitt. Leiligheten min. Denne byen. Bare løpe. Uten en tanke. Uten en eneste følelse.

    Jeg skulle ønske jeg kunne skru av alt. Som en lysbryter. Som slo av alt. At alt bare ble borte. Helt stille. Helt rolig.

    Jeg skulle ønske jeg kunne skru av redselen min. Aggresjonen. Alle katastrofetankene. Jeg kunne ønske jeg kunne skru av alt som het negativitet.

    Jeg kunne ønske jeg kunne skru på lys og varme. Kjærlighet. Mening.

    Men jeg kan verken skru av eller på noen ting. Jeg kan ikke løpe fra følelsene mine eller tankene mine. Men jeg kan legge meg. Lukke øynene, og håpe at det føles bedre å sove. Det pleier å føles bedre. Og imorgen er det en ny dag.

    Den skal bli bedre.

  • Jeg er kjær i Billi! Min super fightare!



    Jeg er sammen med Billi! En super fightare, från Sverige! Han er MMA fighter, faktisk svensk mester, og så sinnsykt morsom! Riktig snygg er han, och han har vært min pojkven siden lørdag.

    Lucky me, and lucky him haha. Jeg har brukt altfor mange timer på han denne uken, og nesten ikke sovet. Så kombinert med det å være mamma, har jeg levd i zombie land.

    Men jeg lever på adrenalin hormoner, og ler så jeg griner, sååå det går veldig bra altså!!

    Dont judge me. Its just love.

  • Laget syltetøy idag på 2 ingredienser. Den ene ingrediensen er GENIAL



    Jeg vil ikke spise syltetøy med sukker. Sukker er noe jeg ikke vil ha i mitt daglige kosthold. Men jeg har blitt helt opphengt i cottage cheese med jordbærsyltetøy, og derfor lagde jeg meg et sukkerfritt syltetøy selv.

    Først bare tinte jeg de to pakkene med frosne jordbær. Jeg lot de bare ligge på benken og tine i noen timer. Så moste jeg dem bare. Og så tilsatte jeg sukrin.

    SUKRIN! Takk for at du finnes!!! Et naturlig søtningsmiddel som faktisk smaker akkurat som sukker, uten at det inneholder en eneste kalori! Man må like det eller?!

    Det er klart, prisen..75 kroner. Ganske mye dyrere enn sukker. Men jeg får laget ganske mange syltetøyglass på en pose sukrin.

    Syltetøyglassene kjøpte jeg faktisk på Meny istad. De hadde ikke sånne jeg ville ha verken på Clas Ohlson eller Jula.

    Det ble iallefall veldig godt, så jeg kommer til å lage det hver uke til jeg blir lei av syltetøy! ;)

  • Velkommen inn i mitt vegetarianer kjøleskap



    Ikke mye her. Haha. Er veldig ryddig av meg også. Så alt som er her er helt ferskt.

    Hadde noen sagt til meg for et år siden at kjøleskapet mitt ville se slik ut, ja da ville jeg egentlig bare begynt å le.

    Men dette er da hva jeg spiser.

    Mais som jeg bruker til avokadoen. Sitronsaft og sitroner til vannet mitt. Cottage cheese.

    Løk..Den skulle ikke vært med på bildet. Haha. Er til middagen til Matheo. Knaske gulrøtter. Spiser dem, både Matheo og jeg. Paprika. Jeg brukte den til gulosten. Nå som jeg har kuttet ut gulosten går jeg bare og småspiser på paprika. Synes det er så godt. Selvfølgelig avokado. Ingen dag uten avokado!!

    Og i bånn her ligger de frosne jordbærene. Jeg skal faktisk lage syltetøy nå etter jeg er ferdig med noen husmor plikter! Gleder meg til å smake på det faktisk!! :)

  • Idag skal jeg lage mitt eget pålegg



    Yes, you heard me. Haha. Jeg prøver å variere pålegget mitt litt mer nå. Siden jeg har blitt såpass tynn som jeg er nå, vil jeg ikke rase videre ned i vekt, bare noen få kilo igjen..Så jeg har jo som sagt startet med cottage cheese.

    Nå har jeg begynt å ha jordbær syltetøy oppå cottage cheesen. Ikke mye, men bare litt, og det smaker helt sykt digg.

    Problemet er bare at syltetøyet er fullt av sukker, og det vil jeg ikke spise. Jeg vil ikke opp i vekt heller. Og de sukkerfrie syltetøy alternativene er kjempe dyre!!

    Så nå har jeg handlet inn frosne jordbær, og skal lage mitt eget syltetøy, uten tilsatt sukker. Mye bedre, og veldig billig.

    Problemet kom bare ista når jeg sto på kjøkkenet og skulle lage syltetøyet. Jeg har jo ingen glass og ha det i. Haha! Herregud! Tenkte jeg skulle stikke opp på Clas Ohlson og kjøpe inn noen glass idag!

    Forøvrig holder jeg meg fortsatt til dietten min, aka min livsstil. Knekkebrød, avokado, mais, cottage cheese, litt syltetøy uten tilsatt sukker, paprika, sitron, vann, kaffe. Kuttet ut cola zeroen enn så lenge. Er så sterkt for tennene mine, og jeg føler meg oppblåst!

    Jeg er så sunn altså. Haha. Men jeg er jo det. Men det er en fantastisk god følelse og vite at jeg gjør noe godt for meg selv. At kroppen min får god næring.

  • Et slanketips jeg gjør når jeg står opp



    Jeg går inn på kjøkkenet, tar meg et glass iskaldt vann, og skviser opp i en halv sitron.

    Hvorfor? Fordi det er som en naturlig detox. Det renser leveren, og er bra for fordøyelsen. Det er vanndrivende, og driver giften ut av kroppen. Ja, det er faktisk sant! Men det er enda flere fordeler;

    Det er et stoff i sitronen, som stagger sulten. Du får mindre sultfølelse. Du øker forbrenningen, og blir ren innvendig. Du går ned i vekt! Ja, du hørte riktig! Selvfølgelig med et fornuftig kosthold og trening til. Men dette bidrar til et større vekttap enn om du ikke gjør det. Tror jeg. Jeg har iallefall gått ned masse i vekt. Selvfølgelig mest fordi jeg spiser sunt og trener. Men det skader iallefall ikke med sitron og vann.

    Det skal helst taes på morgenen på tom mage. Jeg tar gjerne 2-3 glass om dagen, før jeg spiser. For da fylles magen med vann, og da spiser jeg mindre.

    Bare et lite tips som det er veldig lett å følge. Jeg synes det smaker ok også! :))

  • Im in love.



    Again. Help me. Whats wrong with me? I mean it. There must be something wrong with me. Im gonna be single for at least 1 year. Promise! I promised my family! And everyone else.

    But Im in love. So stupid. He makes me happy. He makes me laugh so much. It tickles everywhere. And as long as Im happy, AND single, it doesn't count right? Then Im actually single but a little happy.

    And thats ok. Im not letting anyone in to my heart yet. Only Matheo.

  • Sexy Mother Pucker // Så mye sminke bruker jeg hver dag



    Ja, jeg bruker altfor mye tid på utseendet mitt. Jeg er helt opphengt i hvordan jeg ser ut. Skikkelig opphengt! Help me! Haha! Sikkert 30 års krisa som melder sin ankomst! Dette er min sminkerutine, kort oppsummert;

    Primer. Foundation. Transparent pudder. Contouring. Highlighting. Rouge.

    Hvit base øyenskygge. Blender ut brun øyenskygge, i globallinjen, og på vippekanten nede, som en soft eyeliner. (Brun øyenskygge får mine blå øyne til å sparkle. Alle med blå øyne bør bruke brun øyenskygge!!)

    Tegner øyenbryn. Dipliner, lager buet vinge på øvre vippekant. Hvit eyeliner på våtkanten og i øyekroken.

    Mascara oppe og nede. Setter på løsvippene mine.

    Avslutter med lipliner, bruker en plommefarget fra Jan Thomas. Tegner rundt hele leppekanten, og fyller inn hele leppen med lineren. Bruker som leppestift.

    Avslutter alltid med transparent lipplumper fra Sexy Mother Pucker.

  • Jeg skrev et innlegg om seksualitet på bloggen. Jeg får ikke lov av Face og poste det der



    ..Gå gjerne inn og les det på bloggen min. Haha. Litt rart at jeg ikke kan ta opp viktige temaer, og bli blokkert fra å poste det..;D





     

  • Det er stor forskjell på frivillig sexlek og voldtekt..Så..romantiserer Fifty Shades voldtekt og overgrep mot kvinner?



    Svaret mitt er litt delt.

    Det er forskjell på frivillig dominanse og underkastelse i sex, enn overgrep og voldtekt.

    Men er det helt frivillig fra Anastasia Steele sin side i denne filmen, eller lar hun seg underkaste fordi hun er hodestups forelsket?!

    MEN, det er ikke voldtekt. Og da blir det jo feil å si at man romantiserer voldtekt.

    Christian Grey var veldig klar på reglene sine. Han ville at hun skulle si ifra med en gang hun følte han gikk over streken. Han tvang henne aldri til noe. Han forgrep seg ikke på henne mot hennes vilje. For hun går med på det selv, selvom det i ganske stor grad skyldes hennes usikkerhet. Men hun var i sin fulle rett til å si NEI.

    Hva jeg mener om denne type sex er nå en annen sak. Jeg mener jo sex er kjærlighet og nærhet. Men hva andre tenner på og velger å gjøre er da opp til hver enkelt mener nå jeg. Så lenge man liker det, og ikke skader noen.

    Men problemet vil jeg si, kommer når kvinnen lar seg underkaste fordi hun er så forelsket at hun gjør hva som helst for kjæresten sin i frykt for å miste han...Litt som i filmen..Da blir det jo feil. Men jeg synes fortsatt det blir feil å si det romantiserer voldtekt.

    Generelt sett "in the real world", tror jeg som regel begge parter er med på denne type sex, og derfor synes jeg det blir feil å skylde på filmen, og si at den romantiserer overgrep. Det blir litt som å si til de som liker Bondage/SM, at det de gjør er feil, og overgrep mot kvinner.

    Man må jo huske at det ikke alltid er mannen som er den dominante. I mange tilfeller er det kvinnen også. Og det skrikes da aldri ut at dette er overgrep mot menn?!

    Og jeg vil avslutte med; JA JEG ØNSKER LIKESTILLING. OG DET ER VEL NETTOPP DET DENNE TYPE SEX ER. Man gjør det man tenner på sammen. Enten man er kvinne eller mann. Man tar ansvar for sin egen seksualitet, og er fri. Man lever ut fantasien sin.

    Dette er min mening og oppfatning av filmen og SM. Det er ikke dermed sagt at jeg sitter på sannheten. Så ikke beskyld meg for å godta undertrykkelse av kvinner.

    Det er stor forskjell på frivillig sexlek og ufrivillig voldtekt.

  • Du er bitteliten, men samtidig større enn evigheten.



    Har du tenkt på hvor rart det er? At et lite menneske på en meter, kan være hele din verden? Han er bitteliten, men samtidig større enn evigheten?

    Jeg tenker på det hele tiden. Særlig den uken han er hos pappaen sin. Da kjenner jeg at evigheten min mangler. Stemmen. Latteren. Livet han skaper. Så tomt. Evigheten min er tom. Og ingenting kan fylle det slik som sønnen min.

    Han har skapt en mamma. Han har forandret meg. Han aner selvfølgelig ikke dette. At han reddet meg. Han gjorde meg voksen. Ansvarsfull. Redd. Men også uredd.

    Jeg skapte et menneske. Men han skapte meg også.

    Og han skapte tidenes a menneske. Hei, klokka 5 på morran! Hyggelig å hilse på deg!!

    Dyna mi! Puta mi! Hade bra! Det kommer en sliten men glad mamma etterpå. Sees ikveld. Gleder meg!!

    Kjærlighet. Fyller rommet. Livet.

    Kjærlighet. Kjenner det inn til margen.

    Så fint. Livet føles fint. Meningen med livet er rett foran øynene mine. I armene mine. I hjertet.

  • Kan du gå? Du gjør meg bare svak



    Jeg vil ikke se deg mer..Jeg vil ikke ha anrop på telefonen min fra deg. Fordi de vil forbli ubesvarte.

    Ubesvart. Akkurat som spørsmålet jeg stiller meg selv; hvem er du? Du vet det ikke selv, ikke sant? Så hvordan skulle jeg finne deg?

    De kalde hendene dine. Måten du pratet på. Måten du beveget deg. Alt ble rart for meg. Bare du åpnet munnen din ville jeg holde meg for ørene. Ikke snakk til meg. Ordene dine er som kniver. Kniver du vrir sakte rundt i magen min.

    Jeg ville bare legge meg på gulvet å hyle. Lukke døren. Be deg om å gå.

    Tårene mine fylte gulvet. De føltes ut som blod. Blod som rant ut av meg. Tappet meg for krefter.

    Jeg ville hyle. Men jeg klarte ikke. Jeg følte meg så svak. Du sugde ut energien min. Jeg lå i mine egne tårer. I mine egne tanker. Jeg druknet.

    Jeg ville hyle. Men jeg klarte det ikke.

    Istedet hvisket jeg; kan du gå?

  • Flink pike syndromet. Er man egentlig så flink?



    Er man egentlig så flink når man har det såkalte "flink pike syndromet"? Hva legger man i ordet "flink"? Å please alle rundt seg, sette umenneskelig høye krav til seg selv, være opptatt av å bli likt av alle, gå på akkord med seg selv, slite seg selv helt ut. Er man flink da?

    Det eneste snevet av "flink pike" jeg har, er at jeg er veldig ryddig, og jeg er over snittet opptatt av helse. Jeg får helt angst av rot og dårlig mat. Bortsett fra det. Nei. Jeg er ingen flink pike. Mener samfunnet.

    Jeg er ikke opptatt av at alle skal like meg.

    Jeg banner, diskuterer og krangler.

    Jeg prøver ikke å blidgjøre alle.

    Jeg kommer ofte i konflikter med andre fordi jeg er sta og har sterke meninger.

    Jeg stiller ikke urealistiske krav til meg selv.

    Jeg lever ikke for at andre skal like meg. Ikke hvis det går på bekostning av meg selv.

    Ifølge samfunnet er jeg vel det stikk motsatte av flink pike. Men det tenker jeg er bra.

    Jeg synes ikke man er "flink pike" jeg, når man kjører seg selv i grøfta fordi man har altfor mange krav til seg selv. Det kaller jeg "dum pike". "Dum pike syndromet".

    For hva får man egentlig igjen for det, etter at man har blidgjort alle andre? Sånn bortsett fra at man blir passe utslitt selv..

    Det er selvfølgelig viktig å sette krav til seg selv. Være pliktoppfyllende på jobb, og være snill mot andre.

    Men når du lytter til alle andre, men ikke til deg selv..

    Da er du ikke flink.

  • Igår var jeg vitne til et hatefullt menneske. "Dere er skitne under hijaben." Jeg gjorde mitt beste



    Jeg var i byen. På utsiden av Amfi sto det en høy, høylytt mann, jeg tipper i seksti årene. Han brøyt seg inn i en gjeng med mørkhudede jenter i begynnelsen av tjueårene, og skrek ut "Dere er skitne under hijaben." Han skrek ut masse stygt. Jeg ble stående å måpe. Jeg valgte å filme det.

    Hun ene løp inn på Amfi. Jeg løp etter og trøstet henne. Det endte med at jeg begynte å gråte selv også. Så mye hat. Hvorfor?

    Etter jeg hadde vært inne på Amfi, gikk jeg mot Coop Extra. Der sto han igjen. Han sa masse stygge ting til en mann på sykkel. Han prøvde å ta han. Jeg så blikket til mannen på sykkelen. Så trist.

    Jeg hadde lyst til å hyle. Men lille meg kunne ikke ta den store, hatefulle mannen. Så jeg løp inn på Coop Extra, og tilkalte hjelp. Han måtte vekk.

    Jeg fikk med meg noen ut. Vi måtte ut til mannen og stoppe han.

    Da sto det en politibil på utsiden av Coop. Politiet var tilkalt. Heldigvis.

    Jeg snakket med hun som ble med meg ut for å stoppe mannen. Vi spurte hverandre; "hvorfor så mye hat mot mørkhudede mennesker? De er like mye mennesker. Hva var motivet hans? Hva hadde de gjort mot han?"

    Hva får et menneske til å hate så mye?

    Det må gjøre vondt å ha så mye hat inne i seg.

    Men vi må bry oss. Vi må ikke være ignorante. Hvis vi bryr oss, kan vi gjøre en forskjell.

  • Du prater og du prater



    ..Men du hører ikke meg. Du roper og du skriker. Mens du ser en annen vei. Jeg vender meg til deg, når jeg er lei. Du kjører over meg med dine bekymringer. Mine er ikke så viktige. Det er alltid deg. Jeg er sliten. Noen ganger trenger jeg at du lytter. Bare er stille og hører på hva jeg har å si. Men jeg tror egentlig at den tiden er forbi.

    Tårene mine renner. Det gjør så vondt. Klumpen i magen har vokst seg så stor nå. Jeg klarer nesten ikke å puste lenger. Jeg føler det snører seg sammen i halsen. Jeg hiver etter pusten. Kjemper alene. Jeg skal ikke tape denne kampen heller.

    Selvom alt føles litt mørkt akkurat nå, så står sola opp igjen imorgen..

  • Hvorfor er det så viktig å være en i mengden?



    ...Hvis du liker å skille deg ut, med sminke, tatoveringer, piercinger, eller hva det måtte være..Har du lagt merke til blikkene du får?

    Jeg bryr meg ikke. Hadde jeg brydd meg hadde jeg valgt å ikke synes. Hadde jeg brydd meg hadde jeg valgt bort tatoveringer, sminke, og annet stæsj. Hadde jeg brydd meg, hadde jeg ikke vært meg.

    Noen mennesker er nøytrale som personer. De liker å være en i mengden. Og det er greit. Men hva med oss som ikke liker det? Hvorfor er ikke det greit?

    Når ble det galt å være seg selv? Hvorfor er det så viktig å se like ut? Vi er jo forskjellige på innsiden. Vi tenker forskjellig, har forskjellige personligheter. Så hvorfor skal vi da se så like ut?

    Jeg møter ofte på en gutt når jeg er ute å trener. Han har sidecut, og håret han har igjen på midten av hodet er langt, og neon grønt! Jeg tipper han er 16-17 år! Så tøff han er, tenker jeg! Så utrolig tøft å være seg selv, fullt og helt. Det er beundringsverdig og ikke bry seg om hva andre mener, i en alder hvor man ofte er veldig usikker og sårbar.

    Jeg blir alltid i så godt humør når jeg ser han. En fargeklatt i en ellers grå hverdag!

    Vi smiler alltid til hverandre. Jeg får så mange stygge blikk for hvordan jeg velger å se ut. Og det gjør nok han også. Derfor smiler vi til hverandre. Jeg liker sånne folk! Rettelse; jeg beundrer sånne mennesker.

    Jeg er sikker på at det er mange som ikke er seg selv fullt og helt. Hvorfor kan vi ikke svømme mot strømmen sammen?

  • 2 brudd på kort tid. Men jeg smiler. Kan jeg ikke føle kjærlighetssorg lenger?



    ..Svaret er; jo, selvfølgelig! Jeg er jo trist. Men ikke så mye som jeg var når jeg var yngre. Jeg føler ikke den uutholdelige smerten som gjorde at man hadde smerter i magen, kastet opp, ikke sov, ikke spiste, bare tenkte på han. For det er kjærlighetssorg. Og det har jeg hatt. Jeg har hatt skikkelig kjærlighetssorg. En jævlig, uutholdelig smerte i kroppen, som satt i flere måneder. Men det er 9 år siden ganske nøyaktig. Jeg har ikke hatt kjærlighetssorg på 9 år. Nå føler jeg på noe helt annet. Det føles annerledes. Egentlig føler jeg på en styrke jeg ikke visste jeg hadde inne i meg. Samtidig som jeg virkelig har en sinnsykt god grunn til å være sterk; jeg er jo mamma!

    Og jeg tror at det er derfor jeg ikke føler på den samme kjærlighetssorgen lenger. Fordi den største kjærligheten i livet mitt er sønnen min.

    Fra juni, og frem til nå, har jeg gått gjennom en skilsmisse, og også hatt en ny kjæreste i nesten tre måneder som jeg valgte å gjøre det slutt med for to dager siden.

    For nå har jeg tatt et valg; jeg vil stå på egne ben.

    Jeg har alltid vært en kjæreste jente. Alltid likt meg best i forhold. Tryggheten, forutsigbarheten, det å vite at man alltid har noen å dele sorger og gleder med. Den følelsen.

    Men jeg trenger ikke en armkrok for enhver pris lenger. Om 4 måneder er jeg 30 år. Og jeg har lært meg selv å kjenne nå. Jeg er ikke så avhengig av en mann for å føle stabilitet i hverdagen lenger. Jeg vil ikke være avhengig av noen for øyeblikket.

    Den eneste jeg vil ha i armkroken min er sønnen min. Matheo. Det er stabilitet for meg. Kjærligheten jeg har til han. Lage middag til han, pusle sammen, lesestunder, gå turer. Det gir mening.

    Sånn som ista, når han så på meg og sa; mamma, du lager deilig mat. Jeg ble skikkelig glad! Jeg trenger liksom ikke så mye annet for øyeblikket.

  • Her er kostholdet som har gitt meg et vekttap på over 20 kilo. Selvfølgelig kombinert med trening



    Delikatess sesam. Blant de groveste knekkebrødene, som faktisk smaker kjempe godt! Høyt fiberinnhold, greit med protein, og ikke minst lavt kaloriinnhold! 35 kcal per knekkebrød! Nøkkelhulls merket.

    Mais. (Nøkkelhull). Greit med kostfiber i skallet på maisen, også b vitamin og magnesium for å nevne noe!

    Avokado. Elsker avokado. (Nøkkelhull). Jeg spiser en om dagen. Moser med gaffel, smører på knekkebrødet, og strør over mais! Det er så godt!

    Avokado er en feit frukt, men sunt fett! Det er så latterlig mye vitaminer og mineraler i denne frukten at jeg kan ikke begynne å liste det opp. Søk det opp! Utrolig bra for deg! Men 1 avokado om dagen holder.

    Cottage cheese. (Nøkkelhull). Startet med det nylig. Som en erstatning for all gulosten jeg har spist. Dette er mye sunnere! Lavt fettinnhold, og masse protein! Jeg spiser jo ikke kjøtt, så må passe på å få dekket proteinbehovet. Normalt kjøper jeg den store boksen som heter mager cottage cheese, som bare inneholder 2% fett. Den originale på bildet har 4% fett.

    I starten likte jeg ikke cottage cheese, og måtte ha på kanel. Men nå har jeg blitt tilvent smaken, og synes det nesten minner om usukret risgrøt i smak og konsistens. Så kanelen er borte. Og jeg spiser det på knekkebrødet med god samvittighet.

    Paprika. (Nøkkelhull). Normalt sett hadde jeg det alltid på gulosten. Nå har jeg kuttet ut gulosten, men klarer ikke gi slipp på paprikaen. Og det gjør jo ingenting. Er jo bare sunt. Deler opp, og spiser det som det er. Inneholder masse C vitamin. Mye mer enn i appelsin.

    Dette spiser jeg. Verken mer eller mindre. Ingen tror meg når jeg sier jeg ikke blir lei. Men jeg blir ikke lei. Seriøst!

    Litt ensformig kosthold, ja. Jeg er nøye på å ta kosttilskudd. Jeg tar omega 3, B vitamin, C vitamin, D vitamin, multivitamin, magnesium, jern og kalsium vedsiden av (har et eget innlegg om kosttilskuddene mine).

    Jeg har ingen vitaminmangel eller noe som helst. Jeg spiser ikke sukker, ikke kjøtt. Bare dette, inkludert kosttilskudd, og en god del kondisjonstrening (løping). Slik har jeg levd i snart 9 måneder. Jeg har gått ned noen og tjue kilo, fått tilbake energien og livsgleden!

  • Jeg skriker. Hører du? Et jævlig sårt innlegg for meg å skrive. Personlig. Vondt.



    Jeg står foran deg. Vi er fysisk sammen. Du er fysisk tilstede. Fysisk.

    Men psykisk? Vi kunne vært på hver vår planet.

    Jeg ser på deg. Blikket ditt er tomt. Øynene dine er livløse. Du ser forbi meg.

    Hvem er du? Hvor er du?

    Nærheten din. Varmen. Stemmen. Borte.

    De sterke armene dine. Svake. Gnisten i øynene dine har blitt til tårer.

    Hvem kan dra deg ut av verden du lever i nå? Hvem kan hjelpe deg.

    Jeg prøver. Jeg skriker. Men det blir bare et ekko. Som når du står foran et stille vann, og roper foran en stor klippe. Klippen gir deg lyden tilbake. Et ekko.

    Du var min klippe. Nå er du bare et ekko..

  • Ikke bruk dop for å bli tynn. Da er det bedre at du veier for mye.



    ..Jeg har nulltoleranse for rusmidler. For meg er rusmidler noe man tar for å slippe unna virkeligheten, for å bli fjern, og egentlig bare helt idiot. Og også for å bli tynn!

    Om det så er amfetamin man kjører i seg, slankepiller, eller annet møkk som selvfølgelig er helt grusomt for kroppen, for å bli tynn? Da er det noe veldig galt. Ikke bare med deg, men med verden. For det er mange som gjør det. Det er bare så jævlig trist! Faen, jeg blir sur!

    Jeg liker ikke å bry meg bort i andre sine valg til vanlig. Jeg mener og står for at du kan gjøre hva faen du vil, så lenge det ikke skader andre. Men når folk jeg bryr meg om tyr til den dritten, folk rundt meg, da bryr jeg meg. Mens hva Ola Nordmann gjør, det får han styre med selv.

    Men det er patetisk å røyke sigaretter for å holde seg tynn. "Ja, du skjønner, da får jeg mindre lyst på mat, og høyere forbrenning. Jeg kan ikke slutte, for da blir jeg tjukk!"

    Den har jeg hørt litt for mange ganger nå. Ja det er klart det er bedre med lungekreft og kols, enn å veie for mye! Jeg blir så provosert!

    Når du i din streben etter å bli tynn, røyker sigaretter, kjører i deg piller, og ender opp med å bli skikkelig søplenarkoman. Skal jeg ikke bry meg? For det er dit du er på vei.

    Hallo, kan du våkne?

    Jeg vet du ikke bryr deg om dette innlegget. Når du er avhengig av noe vil du alltid ha unnskyldninger og forsvare deg.

    Men jeg bryr meg.

    For det er vel ikke akkurat slik at når du blir tynn, så kan du bare legge fra deg røyken, pillene dine, og pulveret ditt? Da har du blitt avhengig av dritten!

    Har du ikke viljestyrke til å trene og spise sunt, så kan jeg garantere deg at du ikke har viljestyrke til å slutte med dopen den dagen du blir tynn.

    Hvor er selvrespekten? Kan du ikke være glad i deg selv? Jeg er glad i deg. Det er mange som er glad i deg! Jeg vil hjelpe deg. Men du må ville det selv først.

    Jeg høres kanskje bitchy ut nå. Men noen ganger, når man har omtanke for andre og man har prøvd alt, og ingenting hjelper. Ja da føler jeg for å hyle.

    (Jeg skal bare legge til at jeg har ikke noe imot folk som røyker vanlige sigaretter. Herregud, jeg var der selv for (heldigvis) godt over 4 år siden.)

    Men når man starter med det for å bli tynn. Da blir det ganske patetisk? Eller?

    "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil."

    Stemmer vanligvis. Men når du ikke er grei og snill med deg selv, og jeg er glad i deg, da plager du meg, vil jeg si.

    Jeg er glad i deg. Hører du?

  • Idag kjøpte jeg denne. Dette er noe alle jenter bør ha



    ..Dette er en defense spray, med en safe alarm på. Altså en sterk spray du sprayer på en overfallsmann, om du skulle være så uheldig å bli utsatt for det. Det er også en høy alarm lyd på sprayen. Etter min mening en helt genial liten sak. Min har allerede fått fast plass i vesken min.

    Den selges lovlig i kassen på apoteket. Sprayen består av en sterk peppermynte aktig lukt, og svir i øynene på den som blir sprayet på. Sprayen avgir også en farge, som ikke er lett å vaske vekk, og sitter på i dager. Så skulle gjerningsmannen stikke av, vil han være lett gjenkjennelig om han får denne fargen i ansiktet.

    Det er synd at verden har blitt slik. Men den har det. Jeg har ved to anledninger blitt fulgt etter av en somalier her på Torstrand. Han har stoppet bilen, kjørt etter meg, spurt om jeg kan sette meg inn og vise han en såkalt "Hospital gate", og også beordret meg om å sette meg inn. Han har også krevd å vite hva jeg skal og hvor jeg skal når jeg er ute å går.

    Sist han kjørte etter meg, sa jeg at han skulle slutte å følge etter meg, om ikke ringte jeg politiet. Dette var nede ved Tollerodden.

    For 4 dager siden møtte jeg på han på min lokale matbutikk, Kiwi på Torstrand. Han gikk inn når jeg gikk ut. Jeg løp hjem. Han skal ikke vite hvor jeg bor.

    Uansett, han, og mange andre som han, er ute i gatene. Vi vet aldri hvor, og det er utrolig slitsomt.

    Men han skal ikke ta fra meg treningsgleden min! Jeg skal fortsette å løpe ute alene. Jeg skal fortsette å føle meg fri. Og med denne lille saken føler jeg meg mye tryggere!

    Jeg anbefaler alle å kjøpe denne.

  • Jeg føler jeg bare har oppnådd en ting i livet.



    Nå nærmer det seg veldig synes jeg. Jeg synes jeg ser tre tallet foran meg. Og nullen..30! 30 år!

    4 måneder igjen..30 år!! Hvor blir tiden av?

    Jeg satt i sofaen ista og tenkte. Det var journalist jeg skulle bli. Eller fotograf..Ikke bare en selger..Er livet over nå, liksom? Når jeg er 30, må jeg ta til takke med det jeg får?

    Jeg har 5 ødelagte forhold bak meg, 1 skilsmisse, 1 knust familiedrøm, en vraket bil, jævlig dårlig økonomi..Thohei!! Jeg blir stressa!

    Jeg vil oppnå noe. Jeg vil reise. Jobbe. Studere, tror jeg. Jeg er så eventyrlysten. Jeg vil leve.

    Og det skal jeg.

    Men det er en ting jeg har oppnådd. En stor ting. En veldig, veldig stor ting, som gjør meg så varm i hjertet, og så utrolig stolt!! Og det er han her! Sønnen min, Matheo Leander!

    Han er det største i livet mitt, og uansett hva annet jeg oppnår i livet, vil det aldri kunne måle seg med han her. Kjærleik! < 3

  • Naboen min er en moské, og nysgjerrig som jeg er, tok jeg turen bort



    ..En moské er et muslimsk bygg for bønn og koranstudium.

    Hver fredag er det bønnerop, og mye trafikk her. Nabobygget, som tidligere faktisk var en videregående skole som jeg gikk på, har blitt en moské. Masse biler, og muslimer ikledd kjoler er noe jeg ser hver dag. Men det er ekstra mye trafikk på fredager.

    Jeg vil ikke bruke denne bloggen til rasistiske utsagn eller fordommer. Jeg hater fordommer. Jeg hater å dømme andre. Og kjæresten min er jo muslim.

    Allikevel tar jeg meg selv i å lure på en ting;

    Hadde muslimene latt oss bygge en kirke i deres land?

    Uansett. Istedet for å spotte de fra verandaen, tok jeg like greit turen bort før jeg gikk på Kiwi. Jeg gikk kun med en kort shorts, en liten topp, mitt lange blonde hår, og masse sminke. Jeg skilte meg såklart ut blant de andre. Jeg gikk ikke lenger enn til parkeringen.

    Hvorfor jeg gikk dit? Jeg vet ikke. Jeg ville bare se. Jeg hadde ingen planer om å gå inn. Men jeg ville bare se dette på nærmere hold. Jeg er nysgjerrig. Men ut ifra blikkene som møtte meg på parkeringen..Jeg tror de dømte meg?

    Jeg vet ikke. Kanskje jeg bare er paranoid.

    Jeg gikk iallefall på Kiwi istedet..

    Dette er hva jeg ser hver fredag. Tok bilde fra verandaen for et par timer siden.

  • Jeg tar mange selfies fordi jeg er høy på meg selv..



    ..Enda en herlig fordom. Kanskje jeg skal lage min egen historie om deg også; "Du er fordomsfull fordi du har dårlig selvbilde!" Ouch!! Kanskje hadde jeg rett til og med?

    Men kanskje jeg ikke hadde rett også. Kanskje jeg ikke skal tro at jeg vet noe om et menneske før jeg kjenner det, og vet grunnen bak personens valg. Alle har en grunn bak hvert valg de tar.

    ..Om valgene andre tar er så smarte bestandig, det er en annen sak. Å bruke timesvis på selfies er vel kanskje ikke et valg som gjør så mye for verden. Det er kanskje ikke så meningsfullt..Men hva så?

    Å lage din egen sannhet ut ifra hva som virker logisk i ditt eget hode...Å lage egne historier, å spekulere..Tro på sine egne teorier..Sitter du på sannheten?

    Hva gjør du for verden når du sitter og ser på The Kardashians? Gjør du noe for andre enn deg selv da? Gjør du en forskjell i verden?

    Men jeg vil ikke spekulere. For hvem faen bryr seg? Du skader ingen andre. Så lenge du ikke gjør noen annen noe vondt, påfører andre smerte..Gjør hva faen du vil!

    Det har jeg tenkt til å gjøre. Jeg har tenkt til å fortsette å ta selfies.

    Mens du kan fortsette å spekulere og dømme meg. Hvorfor du velger å gjøre det, det vet jeg faktisk ikke.

    Akkurat som du ikke vet grunnen til mine valg.

    Men du kan gjøre hva faen du vil. Akkurat som meg!

    Jeg tenker at å dømme eller ta selfies, sånn ca. gir like liten mening for verden...

  • Dagens mest overfladiske innlegg // Lets talk about the Kardashians. Hvem er penest? Kulest? Finest kropp? Min mening



    ..Alle vet hvem de er. Alle har en mening om dem. Enten hater man dem. Elsker dem. Eller man elsker å hate dem.

    Jeg har hatt nesten 4 års pause fra Keeping up with the Kardashians, men tror dere ikke jeg har blitt bitt av basillen igjen nå da? For den uken jeg ikke har Matheo, har jeg plutselig veldig mye mer egentid på kvelden.

    Jeg som ikke har sett på TV i det hele tatt i år, har plutselig blitt helt opphengt i The Kardashians igjen. Nå har jeg lastet ned alle sesongene. Oh lord. Dette blir sosialt fremover..

    Tidenes mest meningsløse program, som likevel gir mening? Skjønner dere. Man lever seg jo inn i dramaet deres. Man ser jo alt ifra skilsmisser til kjønnsskifte, bryllup, operasjoner, flytting, sykdom, ferier, stifting av familier. Altså, you name it. Man er med på hele livet dems, og føler man kjenner dem. Jeg ler, og ja, jeg gråter også. Jeg er lettrørt, så sånn er det bare.

    Jeg tenkte jeg skulle liste opp mine favoritter, i forskjellige kategorier.

    Den med kulest personlighet, som jeg helst ville hatt som venninne:

    Khloe Kardashian!!!

    Hun er alltid glad! Skikkelig livsglad! Hun sier alt hun tenker, ler mye, finner på masse rart, og får meg alltid i godt humør!

    (Hun har jo blitt veldig hot det siste året også. Jeg har alltid tenkt at hun er den minst pene av søstrene. Men nå synes jeg hun begynner å klatre seg mot toppen)

    Den peneste:

    Kylie Jenner.

    Ja, hun er så operert at hun er ikke til å kjenne igjen. Og man skal ikke applaudere operasjoner på unge jenter. Nei og nei og atter nei! Hadde hun vært min datter kunne hun bare glemme det. Men hun er ikke min datter, og jeg må jo være ærlig.

    Jeg synes hun er så pen at jeg har faktisk ikke ord! Noen sier at hun bare ser operert ut, og prøver å ligne på storesøsteren Kim. Mye mulig. Men jeg synes hun er utrolig vakker uansett.

    Den med finest kropp:

    Kim Kardashian.

    Dette bildet ble knipset for et par dager siden på MTV Video Music Awards. Dama har to svangerskap bak seg! Et ganske nylig! Jada, hun er operert her og der hun også. Implantater og andre ting. Men hun ser da fantastisk ut? En annen ting hun skal ha, er at hun setter kvinner med former på dagsorden. Hun ser rett og slett sunn ut. Sunn og vakker!

    Den mest jordnære. Hun jeg ville gått til om jeg hadde det vanskelig:

    Kourtney Kardashian!

    Hun er så rolig. Hun prater sakte, er den som lager minst drama, og kanskje den som apellerer mest til "folk flest". Hun er trebarnsmamma, forretningskvinne, og den minst jålete av dem. Hun bruker minst sminke og dill dall, og er rett og slett den mest naturlige av dem (sett bort ifra Kendall Jenner). Allikevel er Kourtney veldig vakker.

    Hun jeg ville tatt med meg på trening:

    Kendall Jenner!

    Hun er jo også veldig vakker. Hun jobber jo faktisk som supermodell idag. Hun er mer den avslappa tomboyen. Lite sminke, sporty, guttejente, chill dame.

  • Puppene mine er ødelagt // Et stort problem for mange jenter etter graviditet og vekttap



    Egentlig synes jeg dette innlegget er ganske ubehagelig å skrive om. Jeg som kan snakke om alt uten å bry meg..Men akkurat dette. Det er sårt. Jeg pirker borti et åpent sår på en måte..Men jeg tenker shit heller. Jeg kjenner og vet om så utrolig mange jenter som har det på samme måte som meg, og som åpner seg om det til andre, og så blir det bare bagatellisert, og ledd bort..Derfor vil jeg skrive dette for å ta bort tabuer, ha mer åpenhet, og ikke minst forståelse for at dette faktisk kan føles som et stort problem for den det gjelder.

    Hva jeg snakker om? Pupper. Det er iallefall noe vi alle jenter har til felles. I alle varianter og fasonger. Store, små, flate, hengepupper..You name it. Alle har det.

    Jeg har alltid vært fornøyd med puppene mine. Ja, jeg skammer meg ikke for å si det. De var, merk dere, var, kjempefine! De var store, og jeg hadde ingen komplekser. Kunne fint sole meg toppløs, ingen problem.

    Jeg forstod meg faktisk ikke på jenter med komplekser for puppene sine, fordi jeg ikke hadde det selv. Når de sa de hatet puppene sine, ville operere dem, ha mindre, eller større, endre fasongen, løfte dem..Jeg bare lo. Herregud, tenkte jeg. Vær nå fornøyd med de puppene du har!

    Jeg ler ikke nå lenger. Jeg gråter.

    Jeg gråter når jeg ser puppene mine i speilet. Jeg skjuler dem for meg selv. Dekker dem til med hendene når jeg står foran speilet.

    Og nakenhet som alltid har vært så naturlig for meg!

    Jeg klarer ikke å se på dem selv, og klarer iallefall ikke å vise dem til noen andre. Ingen! Ingen!! Jeg sover med bh'n min på!!

    Hva har skjedd med puppene mine, lurer du kanskje på. Vel, hele livet mitt har jeg vært tynn med store pupper. H cup. Men så ble jeg gravid. Gikk opp rundt 35 kilo. Puppene ble jo bare enda større, da hele meg ble stor. Og jeg fortsatte å være stor etter graviditeten. Rundt 80 kilo. Store pupper. Men gud så mye strekkmerker de hadde fått, ettersom de hadde vokst fortere enn huden klarte å følge. Det så ut som en katt hadde angrepet dem. Greit nok, jeg kunne fint levd med pupper med strekkmerker på, ingen problem.

    Problemet kom for alvor når jeg nå har gått ned 20 kilo i vekt. Har jeg gått ned for fort? Alle påstår det. Jeg har jo brukt 8 måneder på dette da. Jeg har trent kondisjon, og spist sunt, null sukker, og blitt vegetarianer, og det har gitt gode resultater.

    Det har gitt gode resultater alle steder utenom puppene mine. Jeg var helt oppe i J cup når jeg veide 80 kilo. Nå har jeg C. C!!!

    Det er egentlig greit. Selvom jeg har gått ned 7(!!) bh størrelser, kunne jeg fint levd med små pupper. Problemet er bare at når alt fettet inne i puppene er borte, har jeg mengder med løs hud på puppene, der fettet fylte inn puppene før. I tillegg henger de og slenger. De ser ut som rosiner. Løs hud. Henger. Null volum. Strekkmerker. Huden henger over bh kanten. Løs hud.

    Jeg begynner å gråte når jeg skriver dette. Det er ikke å være overfladisk i det hele tatt. Det er en del av min kvinnelighet som har blitt tatt fra meg. Og det er ikke noe jeg får gjort noe med. Jeg får ikke trent vekk strekkmerkene eller all den overflødige huden. Jeg får ikke løftet dem opp.

    Derfor har jeg det siste halve året spart penger til operasjon. Til å løfte, fjerne hud, og fylle inn med litt silikon. Ikke noe "se her, jeg har silikon", opplegg. Rett og slett bare en rekonstruksjon av størrelsen jeg har hatt hele mitt voksne liv.

    Men så ble jeg jo skilt da. Og pengene jeg sparte opp til operasjonen går til andre ting som må prioriteres.

    Men det jeg ville med dette innlegget, er egentlig bare å være åpen om noe som for mange, mange jenter er veldig sårt. Jeg vil også ha en slutt på bagatellisering av ting som for mange er et reelt problem. For det er det!

    Med kunnskap får man forståelse. Derfor ville jeg dedikere et innlegg til mine ødelagte pupper.

  • Les mer i arkivet Januar 2017 November 2016 September 2016

    Stine Ailin

    Hei! Dette er en blogg som først og fremst vil dreie seg om en sunn livsstil, trening, og veien mot drømmekroppen. Men det vil nok dukke opp noen andre innlegg også, om hverdagsliv, sønnen min, og skjønnhet. Jeg er mamma til Matheo Leander på 3 år, jobber i butikk, og elsker alt som har med tatoveringer og sminke å gjøre.

    Kategorier


    Helse og livsstil Matheo Leander Me, myself and I

    Arkiv


    Januar 2017 November 2016 September 2016 August 2016 Juli 2016 Juni 2016 Mai 2016 April 2016 Mars 2016 Februar 2015

    Siste innlegg


    Mitt slanketips nummer en - så enkelt! Gikk på vekta idag. Ble glad og litt bekymret Jeg kunne sagt så mye.. Snart 30, fortsatt rebell Ingen kan løpe fra hue sitt Jeg er kjær i Billi! Min super fightare! Laget syltetøy idag på 2 ingredienser. Den ene ingrediensen er GENIAL Velkommen inn i mitt vegetarianer kjøleskap Idag skal jeg lage mitt eget pålegg Et slanketips jeg gjør når jeg står opp

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    bilde Ina Anjuta bilde

    Annonse